Fortsettelse: kaker

Forrige helg hadde vi bursdagsmaraton. Fredag var vi i bursdag til en klassekamerat av Viktor, lørdag hadde Oliver sin bursdagsfeiring med de norske og noen andre venner og søndag var vi hos en annen klassekamerat av Viktor! Hele familien er invitert så bestemor har fått nok av ecuatorianske barnebursdager for en stund tror jeg!

Francesco sin kake!

Hermann sin kake!

Oliver sin kake! (den mer norske langpannetypen)

Festutstillingsbordet i bursdagen til Francesco er dekket, her er ingenting tilfeldig, tema: Toystory!
Ingen bursdag uten heltene!

Heller ingen bursdag uten karusell...litt må man da forvente når man er i tre-års dag!

Familien til Herman som blir tre år samlet rundt sukkertøybordet..

Politiet tilbake..

Her om dagen fikk jeg erfare at politiet er tilbake på veien igjen, det var nemlig radarkontroll noe som ikke var helt heldig for min del, jeg kjørte visst litt fortere enn det var lov til akkurat på dette strekket. Som regel vet jeg ikke hva fartsgrensen er på de forkjellige veiene, ettersom det er få skilt og de skiltene som er er det ingen som følger. Men nå skal jeg begynne å lete etter fartskilt! Jeg ble altså tatt i radarkontroll og vinket inn til siden, jeg fant fram diverse papirer som alltid skal vises fram og jeg lette etter cedulaen min (id-kort som viser hvem jeg er, at jeg har lov til å kjøre bil i Ecuador og at jeg har diplomatstatus) Denne fant jeg ikke noen steder og heller ikke lommeboka mi. Den hadde jeg tydeligvis lagt fa meg hjemme, noe jeg aldri gjør ettersom jeg vet hvor viktig det er i dette landet å ha med id-kort. Boten var på 120 dollar for å ha kjørt i 110 i 70 sona (!) og for å ikke ha cedulaen med. Men hvis jeg ville kunne jeg betale han ti dollar og kjøre videre uten bot!
Det var uaktuelt fra min side å betale de ti dollarene og være med i korrupsjonssirkuset, da hadde jeg heller reist hjem etter cedulaen og tilbake og betalt bota mi, men det ble visst for mye styr for potitimannen så han bare sendte meg videre. Jeg slutter ikke å fasinere meg over denne kulturen og jo lenger vi er her jo mer innser jeg at vi nok aldri helt kommer til å forstå denne heller.

Unntakstilstand.

I skrivende stund sitter vi innestengt hjemme, vi har portforbud som resten av Guayaquils befolkning. Utenfor murene har folk gått berserk. Når det ikke finnes bevæpnet politi som passer på kan det virke som det er fritt fram for alle. Flere butikker er robbet for alle varer og innehaveren kan ikke gjøre noe. Banker ranes og busser fulle av folk ranes. Merkelig å tenke på at det for så mange i dette landet er greit å stjele så lenge de ikke kan bli tatt for det. Minibanker rundt i hele byen er revet ut og robbet for hver eneste seddel. Hva er det som gjør at folk blir så lovløse? Jeg tror det er mange grunner, blant annet at folk har altfor lite å rutte med, så de rett og slett må benytte anledningen til å stjele når den byr seg så enkelt. Jeg tror også det handler om at mange rett og slett ikke har lært etikk og moral, og ikke kjenner samvittigheten gnuge.

Igjen har vi blitt minnet på at vi lever i et land som er så ufattelig annerledes enn Norge. Igjen har vi blitt minnet på at dette er et land hvor barn trenger gode skoler hvor man legger vekt på undervisning i etikk og moral.

Oliver 5 år!

Endelig er femårsdagen her, bursdagsnedtellingskalenderen er nå på null dager igjen, nå er dagen her!

Gaver er gøy!

Oliver sin klasse i barnehagen og deres lærer! De er bare tre gutter, men det funker fint..

Lillebror spiser lunsj og er i storform i storebrors bursdag.

Det er ikke alle forunt å få oppleve sin egen femårsdag i Eucador, hvertfall ikke om man er født i Norge.

Som foreldre prøver vi å legge til rette for at barna våre skal oppleve mye av det samme som de andre jevnaldrende i barnehagen. Og da er jo selvfølgelig bursdagen selve utstillingsvinduet på om vi lykkes eller mislykkes. Klok av skade fra fjorårets bursdag ble planleggingen startet tidlig i år. Mor var pådriver for å få alt på plass. Det er nemlig ikke bare, bare å få alt på plass.

1: suksesskriteriet her er å ha et gjennomgående tema slik at alt stemmer sammen. Ikke overraskende vant Cars temaet iom at mor og far ikke nevnte at Ben10 var aktuelt.

2: Da temaet er landet, og man har forsikret seg om at bursdagsbarnet fortsatt er enig i temavalg, er punkt to å kjøpe inn effekter: innbydelser, piñata, duk, kakepynt, smågaver, ballonger, gaveposer (kommer tilbake til det om du lurer) og banner.

3: Dato og tid avtales med barnehagen, lister skrives ut og innbydelsesprosessen er i gang. Cars invitasjoner til alle barn.

4: Selve festen må jo inneholde en kake. Denne skal ha Cars effekter. Her kjørte vi den norske varianten med sjokoladekake, og pyntet opp med innkjøpt materiel og spesialimporterte seigmenn fra Norge. Irene fikk mye skryt av smaken på kaka, dog sitter hun nok igjen med følelsen av at dette ble skrytt opp i skyene fordi alle kunne se at denne kaka ikke var på høyde med den standarden ecuatorianske foreldre stiller opp med.

5: Piñata er et must, denne skal være fylt med godteri og små leker. Og ikke nok med det: hvert barn skal også ha hver sin gavepose før de reiser hjem. En gavepose er en pose fylt med godteri som blir gitt av bursdagsbarnet til de andre barna på festen. Denne blir tatt med hjem (slik at alle foreldrene også kan vurdere standarden på barnas fest kanskje?).

6: Det holder ikke å blåse opp enkelt ballonger og kaste de rundt. Det bør henge minst fire ballonger i forskjellige farger sammen, og disse skal henge på veggen i en fin formasjon. Spesielt viktige er de som henger bak kakebordet, der hvor også banneret skal henge. Dette er nemlig selve scenen for bildetagning som senere vil havne i skrytealbumet.

7: Festen er i gang, det skal danses, spises og feires.

Utover dette er det jo verdt å merke seg at bursdagsbarnet ikke skal åpne presangene i selve bursdagen. Disse skal bare overleveres, legges i en stor pose, og bæres bort. Om frustrasjonen er sterkt tilstede for barnet der og da, er det jo hvertfall stor glede når det endelig kommer hjem og kan åpne opp og se på dagens nye leker.

Oliver virket svært fornøyd etter feiringen, vi foreldre var vel kanskje heller en smule matte og slitne etter mye mas og kjas. Vi kunne nok kanskje heller foretrekke å gjøre det slik vi gjorde det i Norge hvor vi inviterte vennene ut i skogen og grillet pølser på bålet. Men det forplikter jo å ta barna med til en annen kultur, så får vi se hvor langt vi må gå på senere bursdager når vi kommer tilbake til Norge for å opprettholde det vi har satt i gang.

Etter en slik dag puster vi foreldre ut når barna er havnet i seng. Vi konkluderer evalueringsrunden med at: han virket fornøyd. Videre stopper vi opp med at det jammen er rart å bo her i Ecuador. I hverdagen jobber for å gi mennesker som lever i fattigdom en mulighet til å reise seg opp. Vi kjenner, ser og hører om så mange som sliter seg gjennom hverdagen med sterke ønsker om at barna skal få et bedre liv. I neste øyeblikk feirer vi bursdag for vår egen sønn, og føler nok på det å komme til kort med tanke på den standarden våre velstående ecuatorianske venner legger opp til. Forskjellen mellom rik og fattig er stor her.

Det ble bursdagssang og gaver i dag morges.

Bestemor fikk besøke bursdagsbarnet i klassen hans

Blås!

pappa, Viktor, Oliver og bestemor!

To kjekke brødre! Den ene mer høytidelig enn den andre!

Bursdagsforberedelse og bestemors ankomst!

Endelig er bestemor på ecuatoriansk jord!

Yes! Nå har bestemor kommet til Ecuador! Det var liv i heimen i dag tidlig klokka halv seks, da var gutta klare for å hente bestemor på flyplassen.

For at ikke bestemor skulle sovne for tidlig måtte vi ta henne med ut på tur med en gang etter vi hadde spist frokost. Vi hadde en flott tur ned til sentrum av Guayaquil, her har fire stk varme Aandstad en liten drikkepause.

I morgen har Oliver bursdag og det skal feires. Da må hele familien i sving for å forberede festen. Han har invitert alle barna i barnhagen til å feire seg i morgen. Vi har laget både piñata og overraskelse til alle barna som kommer. Her putter Oliver og Viktor i det som skal være i overraskelsene; godteri, kjeks og en liten boks med plastelina.

Oliver sykler uten støttehjul..

Oliver har endelig lært å sykle uten støttehjul, en stoltere fireåring skal man lete lenge etter!! Huset vårt ligger forresten rett til høyre, men utenfor bildet :)

På omvisning med nye volontører

Forrige helg tok jeg mot høstens volontørkull, det er en fin gjeng som har kommet hit for å jobbe i Misjonsalliansens prosjekter fram til jul. Denne uken har vi hatt introuke og jeg har tatt de med rundt i byen samt vist de rundt i sonene der vi jobber. Her er noen bilder fra den dagen vi var ute å besøkte fire av D-miros (Misjonsalliansens mikrokredittinstitusjon) 30 000 lånekunder.

En av konsulentene i D-Miro som tok oss med til de forskjellige lånekundene

Barn som leker i gata

En dame som lager lunsj og selger hver dag utenfor huset sitt, denne dagen satt hun å skrapte kokos ut av en kokosnøtt med et redskap som var laget av en pinne med en bruskork på tuppen. Dagens rett var fisk i kokossaus som er en veldig god Ecuadoriansk rett.

Noen av volontørene!

Disse karene har et kjøleskapsykehus, de reparerer gamle kjøleskap og får de til å bli nesten nye igjen..

Denne familien kjøper levende kyllinger, flår de, røyker de og far sykler langs den mest trafikkerte veien i området natterstid og selger kylling..

Mange hus er fortsatt på påler ute i elven, myndighetene har holdt på i lange tider å fylle ut under husene, så nå er det mange færre som bor slik enn tidligere. Nå bor de fleste med fastland under seg, dog fortsatt i bambus. Her er et område hvor mange av husene har kollapset og rast uti elven. Det er bare et spørsmål om tid før de fleste av de andre pålehusene gjør det også.

Nysgjerrige barn og nysgjerrige volontører snakker sammen...