Lyskryss..

Jeg kjører på vei til språkinstituttet, i det første lyskrysset sitter en mann med cp å tigger, i følge Nina og Roy har denne mannen vært i dette krysset i kanskje ti år eller til og med lenger, i hvertfall siden forrige gang de bodde her. I neste kryss sitter ei helt svart jente med en nydelig nyfødt baby på fanget, hver dag har hun vært der de siste to ukene, sikkert etter at hun fikk babyen. Jeg har ikke helt forstått hvorfor hun er der, hun gjør ikke noe forsøk på å tigge. I dette krysset går det flere som enten mangler et ben eller en arm, eller begge armene, de går midt i mellom de to filene, hver dag er de der, innimellom bytter de lyskryss. I neste lyskryss sitter det en mann hvor både armer og ben er forkrøplet, han vinker til meg hver dag med det lille han har igjen av armer. Dette er mennesker som på grunn av manglende lemmer eller feil hudfarge har veldig vanskelig for å få seg jobb. De har faktisk ikke så mange alternativer.

Forrige uke var det en ung mann som gikk rundt i lyskrysset og løftet opp t-skjorta si, han hadde en åpning i magen slik at vi kunne se rett inn på tarmene. Han hadde sikkert ikke penger til operasjonen han trengte. Jeg ble helt stiv, visste ikke hva jeg skulle gjøre før det plutselig ble grønt lys og jeg kjørte avgårde. For en håpløs situasjon, hva skal man gjøre? Man er desperat.

I tillegg til disse er det hopetall av mennesker som selger ting.

Hvis man ønsker det kan man få kjøpt nesten hva som helst i lyskryssene, de selger alt fra vann og brus til hundevalper. Du kan få mobilladere, aviser, planter, hjemmelaget potetgull, oppskåret mango , druer, kokosmelk og vesker. Og du får sesongvarer som paraplyer og flytevester. I femtiden på ettermiddagen selges det varme boller og annet bakverk....i lyskryssene, midt i mellom alle bilene som suser forbi. Dette er mennesker jeg tenker masse på. Jeg må lære meg å takle å møte disse menneskene som ser bedende på meg, de er en del av hverdagen min nå. Jeg som materielt rik og de som materielt fattige. Det gjør vondt i hjertet å se på de, det føles litt bedre når jeg kjøper noe eller gir en liten slant til de som mangler armer og ben. Men for et liv. For en håpløshet for mange.

Riktignok er det en del stjeling og ran i dette landet, men tross alt så er det et fåtall, tenkt på alle de fattige som virkelig gjør en innsats for å kunne tjene litt penger på ærlig vis.... tenkt deg å stå i ett lyskryss hele dagen i steikende solskinn, blant bilførere som ser stygt på deg å bare vil ha deg av veien, å få solgt kanskje en eller to oppskårne mangoer. Noen dager ingenting, andre dager mer. Det må jo være nedverdigende, det må jo være vondt for en familiefar å måtte jobbe sånn. Det er flott med de som ser muligheter i håpløsheten. Jeg blir ydmyk......

Favorittlåt januar!

Her er Oliver, Viktor og pappas favoritt bil sang for tida..... de dagene vi har ultimat flaks kommer den på radioen akkurat i det vi kjører til barnehagen. Da blir det høy musikk og show i bilen :)

For dere som liker musikk er det bare å skru opp lyden og slå ut håret :)

Chao Angela og Benjamin!

De siste to ukene har vi vært så heldige å hatt besøk fra Norge. Plutselig var det en familie, med en guttt på 1 1/2 år og ei jente på 4 år her. Og attpåtil snakket de norsk...de har vært to fine uker..spesielt for Oliver og Angela som har lekt, og lekt, og lekt, og krangla, og lekt...men i dag har de reist til Norge igjen :( Vi er ganske sikre på at det var flyet deres vi hørte over takene her i dag tidlig...

Rut og Irene sin "Spadag"

Når man har mulighet til å få et perfekt syn ved hjelp av en laseroperasjon til en femtedel av prisen i Norge, så er det tøysete å la være.....

Det startet med at Rut skulle være med meg som oversetter når det var noe jeg ikke forstod, og det endte med at vi begge tok operasjonen. Skal si jeg har en god venninne som går gjennom ild og vann med meg!

Dopa på medisiner befalte vi taxien innom McDrive så vi fikk kjøpt oss frokost, fulle av latter og lyssky som vi var tenkte nok taxisjåføren sitt om de to gringaene som satt i baksetet..På bildet ser dere gringaene som sitter å spiser frokost ved kjøkkenbenken før vi vi går for å sove. Vi fikk nemlig beskjed om å gå rett hjem å sove etter operasjonen, så øynene fikk hvilt seg. Men mat må man ha.

Marcela ( hushjelpen vår) hjelper en trøtt Rut med å ta på beskyttelsen foran øynene, jeg var nemlig ikke til stor hjelp:

og slik skulle vi ta vare på øynene mens vi sov så vi ikke skulle gni oss i øynene i søvne.

Jeg må kalle dette en spadag, det er ikke hver dag jeg har mulighet til å tenke bare på mitt eget ve og vel, ha det gøy sammen med en venninne, være våken kun to timer for så å gå å legge seg igjen og sove i seks timer uten forstyrrelser... for meg er det spa, selv om det innebærer en operasjon på øynene!

For de av dere som vurderer en laseroperasjon i Norge: Kom til Ecuador å gjør det, da får du en "gratistur" til Ecuador!

Johnny Ping

I dag har jeg besøkt en samarbeidskirke i sonene hvor vi jobber. Her jobber Johnny Ping som pastor. Utrolig bra kar. Først hadde vi et lite møte hvor han fortalte litt om hvordan arbeidet i kirken er. Med hjelp fra misjonsalliansen har han arrangert blant annet økonomikurs for noen av de som bor i området rundt kirka. Hver søndag samler han ca 100 barn til søndagsskole kl 09 om morgenen. Å være pastor er en heltidsjobb. Men for å tjene penger jobber han også med symaskinen og lager bager. Nå hadde han en bestilling på 300 bager for en BMW butikk. Mener å ha hørt at det var en som het Paulus som jobba litt på samme måten....

Kirkas og hans drøm er at de kan klare å bygge en etasje til på huset slik at de kan ha det vi i Norge ville kalt SFO. Han ønsker at barna i nabolaget kan komme til kirken på dagtid etter skolen slik at de får mat og leksehjelp. Han tok meg med på en liten runde i nabolaget hvor vi fikk treffe barna. Mange leker på en lokal fotball bane. For en nordmann som meg gjør det inntrykk at man faktisk gidder å spille med en fotball uten luft. Men når man ikke har noen bedre alternativer gjør man vel det...

Han fortalte at mange barn gikk lenge hjemme uten foreldrene. Rytmen for foreldrene er å reise på jobb kl 3-4 om morgenen. Jobbe til ca 16-17 for så å gå i seng å få søvn før en ny dag begynner..... til tross for mye hard jobb lever de fleste familiene på ca 5 dollar om dagen. DVS ca 30 kr. Her i Ecuador bruker jeg fort 5 dollar.. f.eks på en hamburger på McDonalds, to bokser med is eller det tredobbelte om jeg bestiller en pizza.

Vel uansett... det jeg ville si var at jeg traff en veldig bra kar i dag. Og han hadde mer tanker og kjærlighet for naboområdet sitt enn det noen gang jeg har hatt tror jeg.....

Første uke på jobb

Strategimøter, bli kjent tur i sonene og mitt første bankstyremøte.

Les mer om min første uke på jobb her.

Familieforøkelse

Vi kan glede dere med å fortelle dere om familieforøkelse hos oss i Ecuador. Klara og Monsen har flyttet inn og bor nå i en bolle på stuebordet.

Det var stor stas å reise hjem fra dyrebutikken med de to nye kompisene...hvertfall for Viktor og Oliver. Klara og Monsen var nok heller litt mer usikre på hva det hele dreide seg om...samt at de nok irriterte seg litt over at vi ikke klarte å holde bollen rolig ..

Navnvalget var ikke noen lang prosess. Da vi spurte Oliver hva de skulle hete var det hele bestemt i løpet av kun kort tid: de skal hete Klara og Monsen. Hvorfor akkuart disse navnene er vi nok heller litt usikre på...

Januar 2010

Heisann!

Velkommen til et lite videoreferat fra oss i januar 2010!

Enjoy!

Biler i Ecuador!

Det er jo utrolig mye morsomme biler her i Ecuador....denne traff jeg på en bensin stasjon når jeg fylte opp tanken her om dagen :)

Lada tuning :)

Godt nytt år tjueti!

Nå har det blitt 2010, og det var moro å feire dette i Ecuador. Bare det å være ute midt på natten i tynne klær på nyttårsaften var en opplevelse i seg selv. Vi feiret hos Siv Anett og Kjetil sammen med familien Aasen/Andersen. Det var en storveis feiring med et fantastisk matbord. Både Oliver og Viktor holdt det gående til klokka ble 0130 og det var veldig moro!
Vi koste oss med leker, gutta kom til festen med pysj og slips, vi tenkte kanskje de kom til å sovne i bilen på vei til festen, men neida.....
Hva er det som er så spennende på utsiden av vinduet? Fra 6. etasje er det god utsikt utover byen med mange flotte raketter.

Stjerneskudd er stas....

Gutta beundrer sprengningen av "dukkene" De fylles med sprengstoff så det er lurt å beundre på avstand.
Her er det et stort bål av mange "dukker" fra flere av naboene. Det smeller kraftig!
Siv Anett og Eskil nyter utsikten fra balkongen.