God Jul!

Nå er vi akkurat ferdig med å se kvelden før kvelden på tv, vi har bakt pepperkaker, gjort klart ribba, laget surkål, pynta juletreet, hørt på Kurt Nilsen og Mosaic sine juleplater. Og så har vi kost oss ute og badet i badebassenget. Finn en feil!!

Rudolf?

Full bil og ut på tur...

Bror og søster Aandstad på lille juleaften, ferskpresset juice, omelett, maduro og kvelden før kvelden på tv..

Fetter Oliver og fetter Emil koser seg i hagen
Julegaven fra familien Knutsen i år, vi fikk den på forhånd, og den var flatpakket da den kom..

Vårt julehus! Reinsdyret står på trappa og julebelysningen er på, vi ventet ihvertfall til desember med å få det opp, naboen begynte i oktober, her ser dere litt av pynten til naboen:

Sløyfepynt rundt vinduet må til for at det skal bli skikkelig julestemning...
Maria og Josef, nisser, snømenn og alver side om side..

To glade julegutter!

Oliver pyntet juletreet etter at de små barna hadde lagt seg.

En dukkert før juletrepyntingen!

Familien Knutsen på Ecuatoriansk jord!

Nå var endelig dagen her at fetter Emil, kusine Leah, tante Elsa og onkel Morten skulle komme på besøk til oss her i Ecuador! Etter å ha ventet i to timer på de på flyplassen kom de endelig ut. Det var veldig koselig å se de igjen og vi har kost oss sammen hele dagen.

Oliver og to gode venner!

Dette er Sergio og Franco som går i klassen til Oliver. De er gode venner, men om bare to måneder skal de begynne på hver sine skoler, det er litt dumt.

Her er de på julebildefotografering på kjøpesenteret med barnehagen.

Viktor 3 år!

Nå har endelig bursdagen til Viktor kommet, han ble tre år på søndag og det var stor stas! Denne dagen har Viktor ventet på siden Oliver hadde bursdagen sin. Og selvfølgelig måtte vi feire den på akkurat samme måte!

HURRA FOR VIKTOR!

volontørene!

Noen av høstens volontører:

Even har det som plommen i egget blant jentene.

Jeg jobber som mange av dere jo vet fra før, som volontøransvarlig. Jeg har et fint lite kontor på Casa Alianza der jeg sitter med døren åpen så jeg kan slå av en prat med de som jobber og bor på Casa. Innimellom er jeg ute å besøker volontørene der de jobber og det er moro å se de i aksjon. Spansken renner nesten ut av de som om det skulle være morsmålet og de jobber hver dag med å gi av seg selv, og det helt gratis...

Her kan du lese mitt intervju på LaMitad.no: http://www.lamitad.no/pages/lamitad_side.aspx?nr=4920

Hilde jobber på centro creer

må sove litt i hengekøya etter endt arbeidsdag ja, det er slitsomt og...

Elisabeth er engelsklærer på en skole som heter Ignacio Vitteri

Barn

Om du vil lese noen refleksjoner rundt barn kan du klikke her... eller titte på lamitad.no

Her er noen av bildene:

Besøk hos Hr. Konsul!

Håkon og jeg ble invitert til den norske konsulen for å være med på et intervju med avisa El expreso, avisa skulle nemlig skrive om norske julemattradisjoner. Den norske konsulen er ikke norsk om noen skulle tro det, han er en Ecautorianer med mange viktige kontakter i det ecuatorianske samfunn utvalgt av den norske stat til å ta seg av norske saker og nordmenn i Ecuador. Vi ville gjerne delta på intervjuet, vi må jo forsøke å bruke enhver anledning til å snakke om Misjonsalliansen i media. Vi var så heldige at Hr. konsul selv snakket så varmt og lenge om det arbeidet Misjonsalliansen gjør for byen at vi kun behøvde å føye til noen viktige poenger med norske julemattradisjoner som jo artikkelen egentlig skulle handle om.
Etter intervjuet fikk vi beskjed om å bli til lunsj og Hr. konsul ringte til sin sønn og befalte han og fruen til å komme å spise med oss. Fru Konsul var hos tannlegen, men ble befalt hjem så hun også kunne være med ut å spise. Vi hadde forsøkt å gi beskjed om at vi måtte være avgårde igjen til klokken halv to ettersom vi skulle videre på annen jobb. Hr. konsul sa ja ja og så satt vi og pratet til vi skulle gå til en restaurant i nærheten for å spise, vi måtte vente på fru konsul og da var klokka blitt kvart over ett (!) Ettersom vi ønsker å beholde et godt forhold til Hr. konsul var tidskjemaet nødt til å sprekke. Det ble en veldig hyggelig formiddag sammen med fire koselige ecuatorianere som er langt over middels interessert i Norge, og slike liker vi å prate med!

Malemestere

For lenge siden kjøpte vi noen fine trebarnemøbler på en av turene våre til fjellbyen Cuenca, møblene var ikke malt så det skulle vi gjøre med en gang vi kom hjem, det er en stund siden nå og her om dagen fikk vi endelig kjøpt maling og malt møblene. Oliver og Viktor var dypt konsentrerte malermestere, i hvertfall det første kvarteret, og så tok mamma og pappa over. En utfordring med å male uten klær (Oliver og Viktor :)) er at det kommer gjerne litt maling over alt, og når vi bruker oljebasert maling er det litt vanskelig å få det bort igjen...

Her er resultatet ferdig på lekerommet:

Oppdatering prosjekt bananpalme

Her kan dere se hvordan bananpalmene våre har vokst, nå gir de til og med litt skygge når gutta bader i badebassenget!

Sport day 2010

Fortsettelse: kaker

Forrige helg hadde vi bursdagsmaraton. Fredag var vi i bursdag til en klassekamerat av Viktor, lørdag hadde Oliver sin bursdagsfeiring med de norske og noen andre venner og søndag var vi hos en annen klassekamerat av Viktor! Hele familien er invitert så bestemor har fått nok av ecuatorianske barnebursdager for en stund tror jeg!

Francesco sin kake!

Hermann sin kake!

Oliver sin kake! (den mer norske langpannetypen)

Festutstillingsbordet i bursdagen til Francesco er dekket, her er ingenting tilfeldig, tema: Toystory!
Ingen bursdag uten heltene!

Heller ingen bursdag uten karusell...litt må man da forvente når man er i tre-års dag!

Familien til Herman som blir tre år samlet rundt sukkertøybordet..

Politiet tilbake..

Her om dagen fikk jeg erfare at politiet er tilbake på veien igjen, det var nemlig radarkontroll noe som ikke var helt heldig for min del, jeg kjørte visst litt fortere enn det var lov til akkurat på dette strekket. Som regel vet jeg ikke hva fartsgrensen er på de forkjellige veiene, ettersom det er få skilt og de skiltene som er er det ingen som følger. Men nå skal jeg begynne å lete etter fartskilt! Jeg ble altså tatt i radarkontroll og vinket inn til siden, jeg fant fram diverse papirer som alltid skal vises fram og jeg lette etter cedulaen min (id-kort som viser hvem jeg er, at jeg har lov til å kjøre bil i Ecuador og at jeg har diplomatstatus) Denne fant jeg ikke noen steder og heller ikke lommeboka mi. Den hadde jeg tydeligvis lagt fa meg hjemme, noe jeg aldri gjør ettersom jeg vet hvor viktig det er i dette landet å ha med id-kort. Boten var på 120 dollar for å ha kjørt i 110 i 70 sona (!) og for å ikke ha cedulaen med. Men hvis jeg ville kunne jeg betale han ti dollar og kjøre videre uten bot!
Det var uaktuelt fra min side å betale de ti dollarene og være med i korrupsjonssirkuset, da hadde jeg heller reist hjem etter cedulaen og tilbake og betalt bota mi, men det ble visst for mye styr for potitimannen så han bare sendte meg videre. Jeg slutter ikke å fasinere meg over denne kulturen og jo lenger vi er her jo mer innser jeg at vi nok aldri helt kommer til å forstå denne heller.

Unntakstilstand.

I skrivende stund sitter vi innestengt hjemme, vi har portforbud som resten av Guayaquils befolkning. Utenfor murene har folk gått berserk. Når det ikke finnes bevæpnet politi som passer på kan det virke som det er fritt fram for alle. Flere butikker er robbet for alle varer og innehaveren kan ikke gjøre noe. Banker ranes og busser fulle av folk ranes. Merkelig å tenke på at det for så mange i dette landet er greit å stjele så lenge de ikke kan bli tatt for det. Minibanker rundt i hele byen er revet ut og robbet for hver eneste seddel. Hva er det som gjør at folk blir så lovløse? Jeg tror det er mange grunner, blant annet at folk har altfor lite å rutte med, så de rett og slett må benytte anledningen til å stjele når den byr seg så enkelt. Jeg tror også det handler om at mange rett og slett ikke har lært etikk og moral, og ikke kjenner samvittigheten gnuge.

Igjen har vi blitt minnet på at vi lever i et land som er så ufattelig annerledes enn Norge. Igjen har vi blitt minnet på at dette er et land hvor barn trenger gode skoler hvor man legger vekt på undervisning i etikk og moral.

Oliver 5 år!

Endelig er femårsdagen her, bursdagsnedtellingskalenderen er nå på null dager igjen, nå er dagen her!

Gaver er gøy!

Oliver sin klasse i barnehagen og deres lærer! De er bare tre gutter, men det funker fint..

Lillebror spiser lunsj og er i storform i storebrors bursdag.

Det er ikke alle forunt å få oppleve sin egen femårsdag i Eucador, hvertfall ikke om man er født i Norge.

Som foreldre prøver vi å legge til rette for at barna våre skal oppleve mye av det samme som de andre jevnaldrende i barnehagen. Og da er jo selvfølgelig bursdagen selve utstillingsvinduet på om vi lykkes eller mislykkes. Klok av skade fra fjorårets bursdag ble planleggingen startet tidlig i år. Mor var pådriver for å få alt på plass. Det er nemlig ikke bare, bare å få alt på plass.

1: suksesskriteriet her er å ha et gjennomgående tema slik at alt stemmer sammen. Ikke overraskende vant Cars temaet iom at mor og far ikke nevnte at Ben10 var aktuelt.

2: Da temaet er landet, og man har forsikret seg om at bursdagsbarnet fortsatt er enig i temavalg, er punkt to å kjøpe inn effekter: innbydelser, piñata, duk, kakepynt, smågaver, ballonger, gaveposer (kommer tilbake til det om du lurer) og banner.

3: Dato og tid avtales med barnehagen, lister skrives ut og innbydelsesprosessen er i gang. Cars invitasjoner til alle barn.

4: Selve festen må jo inneholde en kake. Denne skal ha Cars effekter. Her kjørte vi den norske varianten med sjokoladekake, og pyntet opp med innkjøpt materiel og spesialimporterte seigmenn fra Norge. Irene fikk mye skryt av smaken på kaka, dog sitter hun nok igjen med følelsen av at dette ble skrytt opp i skyene fordi alle kunne se at denne kaka ikke var på høyde med den standarden ecuatorianske foreldre stiller opp med.

5: Piñata er et must, denne skal være fylt med godteri og små leker. Og ikke nok med det: hvert barn skal også ha hver sin gavepose før de reiser hjem. En gavepose er en pose fylt med godteri som blir gitt av bursdagsbarnet til de andre barna på festen. Denne blir tatt med hjem (slik at alle foreldrene også kan vurdere standarden på barnas fest kanskje?).

6: Det holder ikke å blåse opp enkelt ballonger og kaste de rundt. Det bør henge minst fire ballonger i forskjellige farger sammen, og disse skal henge på veggen i en fin formasjon. Spesielt viktige er de som henger bak kakebordet, der hvor også banneret skal henge. Dette er nemlig selve scenen for bildetagning som senere vil havne i skrytealbumet.

7: Festen er i gang, det skal danses, spises og feires.

Utover dette er det jo verdt å merke seg at bursdagsbarnet ikke skal åpne presangene i selve bursdagen. Disse skal bare overleveres, legges i en stor pose, og bæres bort. Om frustrasjonen er sterkt tilstede for barnet der og da, er det jo hvertfall stor glede når det endelig kommer hjem og kan åpne opp og se på dagens nye leker.

Oliver virket svært fornøyd etter feiringen, vi foreldre var vel kanskje heller en smule matte og slitne etter mye mas og kjas. Vi kunne nok kanskje heller foretrekke å gjøre det slik vi gjorde det i Norge hvor vi inviterte vennene ut i skogen og grillet pølser på bålet. Men det forplikter jo å ta barna med til en annen kultur, så får vi se hvor langt vi må gå på senere bursdager når vi kommer tilbake til Norge for å opprettholde det vi har satt i gang.

Etter en slik dag puster vi foreldre ut når barna er havnet i seng. Vi konkluderer evalueringsrunden med at: han virket fornøyd. Videre stopper vi opp med at det jammen er rart å bo her i Ecuador. I hverdagen jobber for å gi mennesker som lever i fattigdom en mulighet til å reise seg opp. Vi kjenner, ser og hører om så mange som sliter seg gjennom hverdagen med sterke ønsker om at barna skal få et bedre liv. I neste øyeblikk feirer vi bursdag for vår egen sønn, og føler nok på det å komme til kort med tanke på den standarden våre velstående ecuatorianske venner legger opp til. Forskjellen mellom rik og fattig er stor her.

Det ble bursdagssang og gaver i dag morges.

Bestemor fikk besøke bursdagsbarnet i klassen hans

Blås!

pappa, Viktor, Oliver og bestemor!

To kjekke brødre! Den ene mer høytidelig enn den andre!

Bursdagsforberedelse og bestemors ankomst!

Endelig er bestemor på ecuatoriansk jord!

Yes! Nå har bestemor kommet til Ecuador! Det var liv i heimen i dag tidlig klokka halv seks, da var gutta klare for å hente bestemor på flyplassen.

For at ikke bestemor skulle sovne for tidlig måtte vi ta henne med ut på tur med en gang etter vi hadde spist frokost. Vi hadde en flott tur ned til sentrum av Guayaquil, her har fire stk varme Aandstad en liten drikkepause.

I morgen har Oliver bursdag og det skal feires. Da må hele familien i sving for å forberede festen. Han har invitert alle barna i barnhagen til å feire seg i morgen. Vi har laget både piñata og overraskelse til alle barna som kommer. Her putter Oliver og Viktor i det som skal være i overraskelsene; godteri, kjeks og en liten boks med plastelina.

Oliver sykler uten støttehjul..

Oliver har endelig lært å sykle uten støttehjul, en stoltere fireåring skal man lete lenge etter!! Huset vårt ligger forresten rett til høyre, men utenfor bildet :)