Lillebror spiser lunsj og er i storform i storebrors bursdag.
Det er ikke alle forunt å få oppleve sin egen femårsdag i Eucador, hvertfall ikke om man er født i Norge.
Som foreldre prøver vi å legge til rette for at barna våre skal oppleve mye av det samme som de andre jevnaldrende i barnehagen. Og da er jo selvfølgelig bursdagen selve utstillingsvinduet på om vi lykkes eller mislykkes. Klok av skade fra fjorårets bursdag ble planleggingen startet tidlig i år. Mor var pådriver for å få alt på plass. Det er nemlig ikke bare, bare å få alt på plass.
1: suksesskriteriet her er å ha et gjennomgående tema slik at alt stemmer sammen. Ikke overraskende vant Cars temaet iom at mor og far ikke nevnte at Ben10 var aktuelt.
2: Da temaet er landet, og man har forsikret seg om at bursdagsbarnet fortsatt er enig i temavalg, er punkt to å kjøpe inn effekter: innbydelser, piñata, duk, kakepynt, smågaver, ballonger, gaveposer (kommer tilbake til det om du lurer) og banner.
3: Dato og tid avtales med barnehagen, lister skrives ut og innbydelsesprosessen er i gang. Cars invitasjoner til alle barn.
4: Selve festen må jo inneholde en kake. Denne skal ha Cars effekter. Her kjørte vi den norske varianten med sjokoladekake, og pyntet opp med innkjøpt materiel og spesialimporterte seigmenn fra Norge. Irene fikk mye skryt av smaken på kaka, dog sitter hun nok igjen med følelsen av at dette ble skrytt opp i skyene fordi alle kunne se at denne kaka ikke var på høyde med den standarden ecuatorianske foreldre stiller opp med.
5: Piñata er et must, denne skal være fylt med godteri og små leker. Og ikke nok med det: hvert barn skal også ha hver sin gavepose før de reiser hjem. En gavepose er en pose fylt med godteri som blir gitt av bursdagsbarnet til de andre barna på festen. Denne blir tatt med hjem (slik at alle foreldrene også kan vurdere standarden på barnas fest kanskje?).
6: Det holder ikke å blåse opp enkelt ballonger og kaste de rundt. Det bør henge minst fire ballonger i forskjellige farger sammen, og disse skal henge på veggen i en fin formasjon. Spesielt viktige er de som henger bak kakebordet, der hvor også banneret skal henge. Dette er nemlig selve scenen for bildetagning som senere vil havne i skrytealbumet.
7: Festen er i gang, det skal danses, spises og feires.
Utover dette er det jo verdt å merke seg at bursdagsbarnet ikke skal åpne presangene i selve bursdagen. Disse skal bare overleveres, legges i en stor pose, og bæres bort. Om frustrasjonen er sterkt tilstede for barnet der og da, er det jo hvertfall stor glede når det endelig kommer hjem og kan åpne opp og se på dagens nye leker.
Oliver virket svært fornøyd etter feiringen, vi foreldre var vel kanskje heller en smule matte og slitne etter mye mas og kjas. Vi kunne nok kanskje heller foretrekke å gjøre det slik vi gjorde det i Norge hvor vi inviterte vennene ut i skogen og grillet pølser på bålet. Men det forplikter jo å ta barna med til en annen kultur, så får vi se hvor langt vi må gå på senere bursdager når vi kommer tilbake til Norge for å opprettholde det vi har satt i gang.
Etter en slik dag puster vi foreldre ut når barna er havnet i seng. Vi konkluderer evalueringsrunden med at: han virket fornøyd. Videre stopper vi opp med at det jammen er rart å bo her i Ecuador. I hverdagen jobber for å gi mennesker som lever i fattigdom en mulighet til å reise seg opp. Vi kjenner, ser og hører om så mange som sliter seg gjennom hverdagen med sterke ønsker om at barna skal få et bedre liv. I neste øyeblikk feirer vi bursdag for vår egen sønn, og føler nok på det å komme til kort med tanke på den standarden våre velstående ecuatorianske venner legger opp til. Forskjellen mellom rik og fattig er stor her.
Herlig:) Dere maå gratulere han så mye fra oss her i Sandnes:) Høres ut som en fantastisk dag for Oliver:) Snakkes snart da:)
SvarSlettEr stadig innom bloggen deres selv om vi ikke gir noen kommentarer tilbake.Koselig å følge med og se hvordan dere har det.Hils bursdagsbarnet og de andre fra oss.Hilsen Mette og Eyvind
SvarSlett