fredag 28. september 2012

Oliver 7 år


Nå har vår førstefødte rukket å bli 7 år! Det føles ikke lenge siden han ble født, men samtidig er det vanskelig å huske helt hvordan livet var uten han. Han fyller våre dager med masse glede og litt frustrasjon...
På skolen setter de hver måned fokus på en verdi, og på slutten av måneden får det barnet som har vist mest av denne verdien en diplom.  Oliver fikk på selveste bursdagen sin diplom for RESPEKT!

 Hurra for deg! Oliver stod på stolen mens vi sang for han.
 Damer med bart er visst attraktivt har vi hørt, så hvorfor ikke anlegge en?
 Våre to pirater
 Bola kom med piratkostymen, og da var det ikke annet å gjøre enn å bli med på leken
 Kaker liker vi.

 Mange koselige gjester.

 Flere koselige gjester
Sofie og Ludvig har besøk av bestemoren sin, det er stas! 
Stemningsbilde tatt mens vi satt ute i hagen.

torsdag 2. august 2012

Tilbake fra ferie i Norge

Når jeg nå skulle logge inn for å skrive nytt blogginnlegg hadde jeg glemt passordet, det sier sitt. Heldigvis kom det tilbake bare jeg fikk tenkt med litt godt om. Og nå er jeg her klar for et nytt innlegg. Et nytt innblikk i vår hverdag. 
Jeg må starte med å fortelle at jeg av visse medlemmer av bydelen Puerto Azul har jeg fått en heller uhyggelig velkomst tilbake etter ferie, se bare her:
Det var rett og slett en liten papegøye, som satt på strømledningen jeg akkurat da gikk under, som bæsja på meg.... toppen av frekkhet!


Men først noen bilder fra ferien i Norge:
17.mai var en kald affære, men veldig hyggelig. Her står gutta sammen med morfar og venter på toget, det er siste året mormor går i barnetoget med klassen sin, for nå er hun blitt pensjonist!

Mor og datter festfine.

Snart kommer russetoget. Her sammen med fettere Lukas og Linus og kamerater David og Filip.

Elise en varm sommerdag med onkel Gunnar.

Her viser Oliver fram snø på Haukelifjell. Oliver husker snøen fra vi bodde i Norge, men det gjør ikke Viktor, han syntes det var for kaldt og ville fortest mulig i bilen igjen. 

Men et bilde fikk vi lurt ham med på!

Vi var på besøk på hytta til Magne, Anette, Filip og David en ukes tid. Da ble det en del fisking. Vi satte ut garn og da fikk vi denne kjempekrabba! 

Og Viktor fikk fisk.

Gutta på tur!

Jentene på tur!

Far og sønn Fosser.

Gode kompiser. Det var ikke så lett å snakke spansk med disse gutta lenger, etter åtte måneder i Norge snakker de flytende norsk og ikke et eneste spansk ord er igjen! 

Vi fant en lun og fin øy, her ble vi og badet og koste oss hele dagen.

Hopp!




Viktor hos tannlegen for første gang. Null hull!

Jeg vet jammen ikke hvem som koser seg mest.

Kusine Leah og Elise. 

Sommeridyll!! (for bønder og de som skulle ønske de var det)


Og så var det å reise tilbake til Ecuador igjen for vårt fjerde og siste år. 
Dette siste året skal Håkon jobbe i banken D-Miro som låner ut microlån til de fattige i og rundt byen vi bor i. De har nå rundt 40 000 kunder og det stiger stadig. Det vil si at det er utrolig mange mennesker som får muligheter til å få seg et bedre liv. Jeg skal jobbe 50% en stund til, fortsette med volontørarbeidet og trives med det.  Jeg får en ny gruppe med volontører i august. 


Barna har blitt ganske vante til å farte nå, å kjøre fly med gutta er jo en drøm og det ser ut som at Elise liker det ganske godt hun også, hun har det riktig så fint i kurven hengende på veggen.
 Og så sove litt:
 Det var deilig å komme tilbake og ta seg en dukkert i bassengen på skolen til gutta. Nå som det er ferie kan vi bruke bassenget der så mye vi vil.
 For et par uker siden hadde vi babyshower for Ingunn;  damer, gaver, skravel, kaker og stas. 
De har nå fått en liten gutt som heter Ludvig, som selvfølgelig er helt nydelig! 
Vi fikk lov til å komme på sykehuset å se på ham, og til og med holde ham.


Mens mamman og pappan var på sykehuset var denne lille  Sofiesnuppa hos oss littegrann.

 Det er grillsesong her i Ecuador også nå, så de siste helgene har vi grillet en god del her hjemme. Da koser vi oss, og det herlige her er at denne nydelige biffen koster en brøkdel av det den gjør i Norge. Så kom å smak!!

 Oliver har mistet enda en tann (nr 3) og tannfeen kom å la igjen hele fem dollar, det er ikke dumt for en gutt på snart syv år som er opptatt av å tjene penger!
 Vi har heldigvis hatt veldig god vanningshjelp i hagen vår mens vi har vært borte, her blomstrer det som bare det. Her er en titt inn i blomsterfloraen vi omgir oss med:






blomsten Viola!

Den fineste buketten synes nå vi!

onsdag 25. april 2012

Hverdagen

Det kan være det er noen av våre lesere som synes det går lenger tid mellom hver gang vi blogger nå etter tre år enn det gjorde det første året. Det har dere nok rett i. Jeg har fundert litt over dette og kommet fram til at det er fordi vi nå lever vår hverdag ganske likt slik som vi levde hverdagen i Norge. Mye av det som vi før opplevde var verdt å skrive hjem om er nå blitt hverdagslige. Vi lever i denne kulturen, og selv om vi ikke har adoptert kulturen fullt og helt så har vi lært oss å leve med den. Det gjenstår å se etter fire år om vi fortsatt er like norske eller om vi har blitt litt søramerikanske.
  I tillegg til dette må vi også innrømme at det er mer hektisk å ha tre barn enn to. Når vi først snakker om sola så har vår lille ecuatoriana rukket å bli 6 måneder og hun er verdens herligste. 

Alle ecuatorianere må ha cedula, det er et identifikasjonskort som må vises fram både titt og ofte. Her er Elise sin cedula..

Elise sitt ecuatorianske pass.


På helgetur til kysten for å bade. Etter tre år i tropisk klima får man noen fisker av noen barn, det er ihvertfall helt sikkert!

Den ene mer røver enn den andre, og den tredje mer enn de to første kan det se ut til....hva vil fremtiden bringe oss mon tro?

Her gir Oliver Elise grøt for første gang mens Viktor følger spent med.

Oliver får stadig utmerkelser på skolen, han går jo tross alt på en amerikansk skole. Her har han fått diplom fordi han er et forbilde i INTEGRITET! Den er mamma og pappa stolt av!

Rut kom på ferie for å få litt etterlengtet tid sammen med sin mann, da var vi så heldige å få litt tid sammen med dem vi også.