O jul med din glede!

Lille juleaften går mot slutten her i Guayaquil. Vi sliter litt med julefølelsen......men mener selv vi har gjort noen iherdige forsøk på å få jul i stua. Vi har ikke vaska gølvet (for det er vi så heldige at vi har en hushjelp som gjør), vi har ikke børi ved (det holder i grunn med de 35 gradene vi har), vi har heller ikke sett det store poenget med å sette opp fuggelband, men det vi har gjort er å pynte tre. Nyinnkjøpt plastikkgran. (Vi tror vi gjorde et godt kjøp, fikk kontantrabatt fordi vi betalte med cash og ikke med kort). Men ikke nok med det:

Vi har vaska ungene....men de må nok vaskes en gang til før julaften og skjorta skal på.

Irene og Oliver har iherdig jobbet med et pepperkakehus her...men da det var tid for nonstop og pynting viste det seg at pepperkakevegger blir veldig myke i varmen. Og sukkeret som skal holde det hele sammen smelter bort....her er bilde av husets siste time før det var slutt.

Vi har også vært på skikkelig juleshow i barnehagen. Med ordentlige skuespillere som gav oss en opptreden vi ikke har sett maken til....mye lyd, mye såpebobler og skum snø.

Også klarte vi å finne frem til gata hvor de selger "gamlinger". Her i Ecuador er det vanlig å lage store dukker som man brenner før 1 januar. Mange har også fyrverkeri inni.. men dette er egentlig ulovlig. Den mer uskyldige varianten er å brenne disse dukkene, som er fylt med avispapir eller klær. Og det sies at at om ikke dukka blir brent i tide brenner den deg. Egentlig fortjener bildene fra disse dukkene et eget blogg innlegg...vi får se hva vi får til....men i dag tar vi bare med noen bilder...

To glade gutter fikk hver sin "gamling". Vi får se om de blir brent....har en sterk følelse av at de kommer til å ta bolig i blant oss. Og det er jo faktisk litt bibelsk og kanskje også litt "julsk". Jesus kom og tok bolig i blant oss. Gud ble menneske. Ikke for sin egen del, men fordi han elsker alle mennesker på jorden. Fattig og rik. Alle er like verdifulle i Guds øyne. Og det er jo dette julen handler om når alt kommer til alt.

Så da kom det jo et snev av jul til oss i Ecuador også :)

God Jul og Godt Nytt år!

Bare fest og moro!

For de av dere som tror at vi bare driver med fest og moro så kan jeg fortelle at det gjør vi.....vi gjør i hverfall mye av det.... Det kan jo se litt suspekt ut her inne på bloggen vår. Det er jo slik at i de første seks månedene som vi er i nå er oppgaven vår å bli kjent med språk og kultur. Og vi utfører oppgaven vår med glans. Vi studerer språk, Håkon og Irene på språkinstituttet og barna i barnehagen. Og ettersom vi har barn i barnehage så blir vi bedt på en rekke fester og bursdager. Og fester er en stor del av denne kulturen. Og det skal jeg si dere:

INGEN KAN FESTE SOM ECUATORIANERE!

Her er det høy partyfaktor og MYE SUKKER!

Her ser dere et utdrag at festkakene vi har fått servert:

De ser veldig gode ut, men det er de ikke altså.....og alle smaker likt.

Juleforsyninger fra Norge!

Juleforsyningene fra Norge er reddet. Det ser ut til at vi skal få både julegrøt og sjokolade nok til å klare oss :)

Når man har vært borte en stund er det utrolig godt å se noe kjent igjen. Irene ble rent rørt av å se posen fra Rema1000.

Tusen takk til Roy som handlet inn!

Guaranda...getting home

Okey..det har gått en lang stund siden vi kom oss hjem fra Guaranda...og jeg har ikke fått lagd filmen. Men nå er den her! Guaranda - getting home!

Filmen handler vel stort sett bare om Andesfjellene. Men å kjøre på disse veiene er en opplevelse som ikke lar seg formidle. Dog har vi nå prøvd å dokumentere litt hvor nære fjellveggene er veien.

God fornøyelse

Mer av det rare i Ecuador

Vi begynner å bli vant til det nå, men det er slettes ikke uvanlig å se babyer og små barn på motorsykkel i stor fart på motorveien. Det meste jeg har sett er fem stykker på en sykkel, da satt de ganske trangt. Far styrer gjerne motorsykkelen, mor sitter bakerst og barna i midten....På dette bilder ser dere kanskje at det er en liten baby i midten, ikke nok med det, faren har gipset armen så den er nok brukket.... HAN har i det minste hjelm...

Hodet til babyen stikker fram over morens skulder:

Casita Alianza

Oliver og Viktor ønsket seg veldig et lite lekehus som de kunne ha det gøy i....vi har fått penger av bestemor til julegaver og da fant vi ut at vi kunne spørre en snekker om han kunne bygge et lekehus i bambus. Bambus er et veldig billig byggemateriale her i Ecuador...men det er jo så stilig....det synes i hvertfall vi, så her ser dere Casita Alianza:

Hva ønsker du deg til jul?

Heisann!

Hva ønsker du deg til jul? Sjekk ut hva barna i Ecuador ønsker seg til jul! Klikk her!

Enda en ny opplevelse...

I dag tidlig skulle vi spise hyggelig sondagsfrokost, slik som vi alltid gjor paa sondagene, det som var litt annerledes i dag var at det var 2. sondag i advent, derfor skulle vi tenne lys og synge adventssangen( som vi aldri helt husker teksten paa saa det ble forste verset to ganger). Jeg irriterte meg over at adventslysene rant. Og jeg kommenterte at det var forste gang jeg opplevde at adventslys renner paa den maaten. Haakon kom igrunn med en oppklarende kommentar: "Jamen Irene, det er jo forste gang du opplever aa spise frokost andre sondag i advent ute i 35 grader med varm vind ogsaa da".......Og det var jo sant........

Hva driver Misjonsalliansen med i Ecuador?

Noen lurer sikkert på hvordan Misjonsalliansen bruker pengene i Ecuador. Les hva Siv Anett skrev på www.lamitad.no i forrige uke, ett utrolig bra eksempel på at Misjonsalliansen virkelig betyr en forskjell for mennesker i Guayaquil.http://www.lamitad.no/pages/lamitad_forside.aspx?nr=49

Rare ting i Ecuador

IKEA i Ecuador???

Vi har snakket om hvor heldige vi er i Norge som har IKEA. For nordmenn er det bare ett sted å reise om man ønsker å etablere seg..og det er IKEA. Det er jo faktisk utrolig mye mer digg enn å skulle reise rundt å sammenligne ting i flere forskjellige butikker. Så til og med jeg som i grunn hater å reise til IKEA har savnet det litt....og dermed ble jo begeistringen stor når vi kom over disse lampene...

Mest sannsynelig har vi her en ivrig butikk eier som har dratt med seg ett par lamper og skal klare å få en god fortjeneste... lampa sto oppgitt med prislapp på 64 dollar. I NOK ca 400kr. Er det noen som finner prisen på denne lampa i Norge hadde jo det vært gøy.. (klikk på bildet så får du se varenummeret )

Viktor 2 år!

Hipp hipp hurra for Viktor!

Vi har en topp liten gutt som har rukket å bli 2 år. Dagen ble startet med gaveåpning i senga til mor og far. Noen skype samtaler har det også blitt. I morgen er det feiring med kake og andre nordmenn på besøk...og er du i nærheten er det bare å komme innom.... PS! Om det blir like varmt som i dag er det sikkert ikke så dumt å ta med badetøy slik at du får tatt deg et bad :)

Nå er det natta....en liten glad 2 åring har lagt seg med krone på hodet og en ny kompis i senga.

Her er noen avlsuttende skrytebilder fra to stolte foreldre:

Viktor like etter han ble født:

Her blir han pakket ned og tatt med til Ecuador:

Og til slutt to bilder av en liten skøyer som sjarmerer mamman og pappan sin veldig:

www.lamitad.no

Les om Ecuatorianske klovner på www.lamitad.no: KLIKK HER!

Den store gutten vår...

Forrige søndag var det gudstjeneste her på Casa Alianza (Casa Alianza er et "hostel" som drives av misjonsalliansen her i Ecuador. Leiligheten vi bor i ligger på dette området). Vi fikk besøk fra Sjømannskirken ved presten som har ansvar for Sør Amerika.

Vi rakk jo ikke å få utdelt min kirkebok (4 års boka) i Norge før vi dro. Så dette passet perfekt. Hun hadde med seg to stk som hun fant i Brasil på vei til oss. Den var kanskje ikke siste utgave....ble lagd på 70 tallet og er mistenkelig lik den jeg fikk utdelt når jeg var fire :) Men stor stas uansett...

Vår store 4 åring stod alene foran salen, så tøff med guttegele i håret og tok andektig i mot boka.... vi er stolte foreldre ble rent rørt der vi for første gang ikke trengte å følge ham opp på noe slikt...

Rare ting i Ecuador

Det er jo slik at her i Ecuador er det en hel del ting vi opplever som litt rare... for eksempel denne strømstolpen. Dette er tatt rett utenfor der hvor vi går på skole. Hver dag vi har undervisning har vi en pause sånn i 10 tida..da sitter vi gjerne litt ute på trappa på skolen og ser litt rundt. Og jeg er egentlig ganske imponert over denne stolpen her...hvor mange ledninger med strøm er det som er hekta på denne stolpen? hvor fører de forskjellige ledningene? hvordan kan man i det hele tatt klare å finne hvilke ledninger som hører til de forskjellige husene og stedene...merkelige greier. Jeg er glad jeg ikke er elektriker :)

Guaranda...Gårdsbesøk

Heisann!

Nå kommer vi oss snart gjennom denne ferieturen vi hadde til Guaranda...det var bare så utrolig mange opplevelser, og så utrolig mye vi filma...så da måtte jeg dele det opp i mange biter.

Her er en liten film fra et gårdsbesøk vi var på. En utrolig opplevelse som jeg i grunn ikke klarer å forklare. Det var noe med stemningen, folket og stedet som gjorde det til en helt spesiell greie.

Fjelltur...

Her er en film fra en liten tur vi tok til Chimborazo mens vi var i Guaranda... Chimborazo er Ecuadors høyeste fjell med 6310 moh. Det er kjørbar vei helt opp til ca 5000 moh...så vi fyllte opp Hyundaien og kjørte til fjells :)

For dere som er ekstra interresert kan jeg fortelle at Chimborazo er en vulkan som ikke lenger er aktiv. Toppen av vulkanen er det punktet i verden som er lengst unna jordens sentrum... og det er det punktet i verden som ligger nærmest sola... vi merket ikke stort til dette den dagen vi var der annet enn at det er tynn luft i høyden..

Fram til begynnelsen av det 19.århundre trodde man at Chimborazo var verdens høyeste fjell, som førte til at mange forsøkte å bestige toppen i det 17. og 18. århundre. Toppen ble nådd i 1880 av en engelskmann som het Edward Whymper....

Mangel paa elektrisitet....

Her i landet er det mangel paa elektrisitet for tiden, ettersom det ikke har regnet paa noen maaneder er det lite vann i elvene og dermed ikke saa mye strom, saa naa er det restriksjoner paa strombruk. Den siste uken har vi maattet kjore bilen fra garasjen og ut paa gata for klokken aatte om morgenen siden de har stengt av elektrisiteten klokka aatte her i omraadet. Og garasjeporten apnet ved hjelp av strom. Den har blitt skrudd paa igjen klokka tolv for saa aa bli skrudd av igjen klokka to, og vi er da uten strom til morket kommer klokka halv syv..... Det er jammen mye vi trenger elektrisitet til, sjonner jo godt naa hvorfor man har gasskomfyrer og ikke elektriske komfyrer her Her i huset gaar ogsaa vanntilforselen paa strom paa en eller annen maate saa naar det er strombrudd faar vi ikke vann heller...Faar haape det er noen naboland som kan selge oss litt elektrisitet billig slik at vi ikke maa gaa uten strom til regnet kommer om en maaned eller to....

Guaranda 3.. Dyremarked!

Her er en film i fra dyremarkedet..en helt utrolig opplevelse. Jeg klarer ikke helt å formidle stemningen, men dette var spes....dyr og mennesker overalt :)

PS: har du hørt denne sangen før Magne?

Guaranda del 2.. På Lasteplanet!

Her kommer del 2 av turen vi hadde til Guaranda..... Tøffe gutter trosser kulda og sitter på lasteplanet :)

Tur til Guaranda.. del 1: Getting there

Filmen: Tur til Guaranda - del 1: Getting there, handler i grunn om hvordan vi kom oss til Guaranda.....og du gjetter nok ikke veldig feil om du tror denne videoen inneholder en del bilkjøring...

Guaranda ligger i Andesfjellene 2668moh. Byen ble opprettet av spanjolene i 1571 og er i dag en fjellby med ca 25 000 innbyggere...

Bad Boyz

Bad boyz skulle i utgangspunktet være en ren fremvisning av to glade gutter med hver sin nye "motorsykkel".....men fikk inn noen andre bilder også...

..uansett er nok denne videoen i hovedsak for dere som gjerne vil se litt av Oliver og Viktor :)

God helg!

Hvor er VI på rangstigen....?

Noe av det jeg reagerer mest på her i landet er forskjellen på folk, eller rettere sagt forskjellen de som lever her tror det er på folk. Jeg skal prøve å forklare meg med noen eksempler. Våre barn går i en fin barnehage, det er rent og pent og dyktige ansatte. Barna i barnehagen er stort sett som barn i Norge, bare litt mørkere i huden og de fleste har brune øyne. Foreldrene er ganske like oss. Hyggelig folk som vi småprater litt med på morgenene og ettermiddagen når vi bringer og henter. De kler seg ganske likt som oss også, de er vestlige, som oss.

Vi har forstått at i denne barnehagen er det den øvre middelklasse og overklassen som har barna sine. Så selv om vi på et vis opplever at disse foreldrene er veldig like oss så er de jo ikke det, vi er da ikke i denne overklassen som har så mye penger, VI har jo ikke mye penger, eller?! I Norge er jo alle så like, det er ikke så stor forskjell på folk, der er de fleste ( ikke alle kanskje) normale mennesker, og det er jo ikke snakk om noen klasse ( annet enn i skolesystemet) Er vi en del av overklassen? Jeg ønsker ikke å være som en mor fra barnehagen vi møtte på butikken her om dagen med tre hjelpere på slep som hun kommanderte rundt. Ei med uniform med bansemotiv, som nannyer har her, gikk å bar på sønnen hennes, og to andre hadde hver sin handlevogn full av varer som hun pekte på og de putter oppi ... Noen har vi sett leke i parken med barna sine, det vil si, barna leker med nannyen, mens mor er med. Dette er rart synes jeg. For mange er det den naturligste ting i verden å ha noen i huset som gjør alt for seg, sånn er det og sånn skal det da være. For meg har det vært en stor overgang å ha Marcela (hushelpen vår) som vasker opp, vasker klær og rydder opp rotet vårt. Det er jo fantastisk behagelig å få disse tingene gjort, men jeg sliter litt med å slappe av, hvorfor skal hun gjøre drittjobben for meg?

Mange av "de rike" er ikke klar over den enorme underklassen som finnes, kanskje de vet om den, men jeg tror ikke alle bryr seg, man er der man er fordi man ikke har gjort seg fortjent til bedre. Likeverdighet, at vi alle er verdt akkurat like mye bare fordi vi ER TIL, er en fremmed tanke for mange. Man omgås ikke lavere rang. Og er man i laveste rang er man ikke rundt overklassen med mindre man jobber for de. Mange i overklassen er dessuten livredd for å forville seg inn i "dårlig områder" Når jeg har sagt til folk at misjonsalliansen jobber og er i de fattige områdene sier de fleste: "Peligroso" (farlig) Det er jo visse områder som er farlig, men det har også blitt hauset opp her at det er farlige områder man absolutt ikke ferdes i. Vi har vært i de fattigste av de fattigste områdene her ute, det er kilometer på kilometer med bittesmå bambushus, mange mangler mye av det grunnleggende ....en enorm kontrast til den rikere delen av byen....

Så hvor på rangstigen er vi:

Her er vi velstående, vi er rike,..men jeg VIL IKKE være meg selv god nok! Og jeg vil møte ALLE med den samme holdningen: Du er verdifull! Og jeg håper og ber om at den tanken ikke skal bli mindre på den tiden vi skal være her....men STØRRE...Så Jesus, hjelp meg se mennesker med dine øyne!

Relojito

Oliver har lært sin første sang på spansk :)

Far leker med film...Andesfjellene

For en liten stund siden var vi i Cuenca.. her er filmen som ble tatt på kjøreturen i Andesfjellene..

Valgobservatør :)

Søndag var jeg internasjonal valgobservatør! Misjonsalliansen starter et nytt prosjekt i La Carolina (like greit for dere å lære dere dette navnet med en gang....kommer helt sikkert nye oppdateringer herfra i årene fremover..). La Carolina er ett "nabolag" nord i Guayaquil. Mange av de menneskene som bor her lever for under 1 dollar om dagen (i skrivende stund ca 6kr). Når Misjonsalliansen starter et slikt nytt prosjekt er vi avhengige av å jobbe med en komite som bor i området. I La Carolina har utvelgelsen av komiteen pågått en periode med valglister og foreskjellige alternativer å stemme på.

Her er en reklameplakat fra liste C hvor representantene til og med har fått bilde av seg selv:

Det var stort oppmøte med mange som stemte på sine favoritter. Jeg har aldri satt meg veldig inn i hva som er rett og galt i slike valg prosesser. Men som internasjonal observatør kan jeg hermed meddele at alle som stemte måtte vise ID og at det hele så til å gå for seg på riktig måte uten noen form for påvirkning.

Et bilde fra køen til valgurnene:

Det virket til å være en bra prosess, og på slutten av dagen fikk vi se den ny valgte komiteen med tale av den nyvalgte lederen. Det var en stolt gjeng som har fått tillit av sine naboer til å være med å styre prosessen. Det blir spennende å se resultatene... om denne komiteen fungerer vil det skje mye. De jeg snakket med i går virket veldig opptatt av at det skulle bli en skole. Nærmeste offentlige skole er nå en times kjøretur i buss. De andre skolene i området er privatskoler som tjener seg rike på at det ikke finnes offentlige tilbud. En pris på 13 dollar pr mnd pr skolebarn er mye når du har under 1 dollar å leve for hver dag. Utover dette må du betale for uniform og undervisningsmatriell... det er dyrt å være fattig.

Oliver med nyinnkjøpt fotball:

Et hus i La Carolina:

Viktor og pappa på gåtur:

To møkkete gutter:

To møkkete og slitne føtter etter en lang dag:

Turister i egen by! Vi går "Las Penas"

"Las Penas" heter et sted i byen hvor man kan gå MANGE trapper opp til en fantastisk utsikt over byen. Men friskt mot startet vi på trappene....

Alle trappetrinnene oppover er nummerert så vi hadde stor glede av å telle alle trappetrinnene oppover... vi begynte på spansk, men måtte gå over til å telle på norsk etterhvert som tallene ble større.. Her sitter Oliver å hviler litt på trappetrinn nummer 126.

Blomsterbarna våre...

En liten hvilepause...

På trappetrinn nummer 444! Det siste trinnet! Oliver gikk alle trinnene selv! Viktor fikk litt hjelp på slutten....

Down town Guayaquil

Denne karen blir sterk for han må gå mange trappetrinn opp og ned, han gikk forbi oss flere ganger med varer....

På toppen var det sjørøvere som holdt utkikk over vannet.....

Utsikten fra toppen

Selve gaten der trappene går er pen, der er det stelt og malt i pene farger, men ser man gjennom en port til en sidegate, er det en helt annen standard. Fasaden er viktig!

På toppen av utkikkstårnet......sliten nå!

På vei ned igjen....

Her i byen er det en stor iguanstatue, den er dekorativ og veldig kjekk å ha som et kjennemerke når man er ute å kjører bil og ikke helt vet veien hjem...