Det kan være det er noen av våre lesere som synes det går lenger tid mellom hver gang vi blogger nå etter tre år enn det gjorde det første året. Det har dere nok rett i. Jeg har fundert litt over dette og kommet fram til at det er fordi vi nå lever vår hverdag ganske likt slik som vi levde hverdagen i Norge. Mye av det som vi før opplevde var verdt å skrive hjem om er nå blitt hverdagslige. Vi lever i denne kulturen, og selv om vi ikke har adoptert kulturen fullt og helt så har vi lært oss å leve med den. Det gjenstår å se etter fire år om vi fortsatt er like norske eller om vi har blitt litt søramerikanske.
I tillegg til dette må vi også innrømme at det er mer hektisk å ha tre barn enn to. Når vi først snakker om sola så har vår lille ecuatoriana rukket å bli 6 måneder og hun er verdens herligste. 
Alle ecuatorianere må ha cedula, det er et identifikasjonskort som må vises fram både titt og ofte. Her er Elise sin cedula..
Elise sitt ecuatorianske pass.
På helgetur til kysten for å bade. Etter tre år i tropisk klima får man noen fisker av noen barn, det er ihvertfall helt sikkert!
Den ene mer røver enn den andre, og den tredje mer enn de to første kan det se ut til....hva vil fremtiden bringe oss mon tro?
Her gir Oliver Elise grøt for første gang mens Viktor følger spent med.
Oliver får stadig utmerkelser på skolen, han går jo tross alt på en amerikansk skole. Her har han fått diplom fordi han er et forbilde i INTEGRITET! Den er mamma og pappa stolt av!
Rut kom på ferie for å få litt etterlengtet tid sammen med sin mann, da var vi så heldige å få litt tid sammen med dem vi også.
.JPG)
