tirsdag 28. september 2010

Oliver 5 år!


Endelig er femårsdagen her, bursdagsnedtellingskalenderen er nå på null dager igjen, nå er dagen her!



Gaver er gøy!
Oliver sin klasse i barnehagen og deres lærer! De er bare tre gutter, men det funker fint..

Lillebror spiser lunsj og er i storform i storebrors bursdag.

Det er ikke alle forunt å få oppleve sin egen femårsdag i Eucador, hvertfall ikke om man er født i Norge.

Som foreldre prøver vi å legge til rette for at barna våre skal oppleve mye av det samme som de andre jevnaldrende i barnehagen. Og da er jo selvfølgelig bursdagen selve utstillingsvinduet på om vi lykkes eller mislykkes. Klok av skade fra fjorårets bursdag ble planleggingen startet tidlig i år. Mor var pådriver for å få alt på plass. Det er nemlig ikke bare, bare å få alt på plass.

1: suksesskriteriet her er å ha et gjennomgående tema slik at alt stemmer sammen. Ikke overraskende vant Cars temaet iom at mor og far ikke nevnte at Ben10 var aktuelt.

2: Da temaet er landet, og man har forsikret seg om at bursdagsbarnet fortsatt er enig i temavalg, er punkt to å kjøpe inn effekter: innbydelser, piñata, duk, kakepynt, smågaver, ballonger, gaveposer (kommer tilbake til det om du lurer) og banner.

3: Dato og tid avtales med barnehagen, lister skrives ut og innbydelsesprosessen er i gang. Cars invitasjoner til alle barn.

4: Selve festen må jo inneholde en kake. Denne skal ha Cars effekter. Her kjørte vi den norske varianten med sjokoladekake, og pyntet opp med innkjøpt materiel og spesialimporterte seigmenn fra Norge. Irene fikk mye skryt av smaken på kaka, dog sitter hun nok igjen med følelsen av at dette ble skrytt opp i skyene fordi alle kunne se at denne kaka ikke var på høyde med den standarden ecuatorianske foreldre stiller opp med.

5: Piñata er et must, denne skal være fylt med godteri og små leker. Og ikke nok med det: hvert barn skal også ha hver sin gavepose før de reiser hjem. En gavepose er en pose fylt med godteri som blir gitt av bursdagsbarnet til de andre barna på festen. Denne blir tatt med hjem (slik at alle foreldrene også kan vurdere standarden på barnas fest kanskje?).

6: Det holder ikke å blåse opp enkelt ballonger og kaste de rundt. Det bør henge minst fire ballonger i forskjellige farger sammen, og disse skal henge på veggen i en fin formasjon. Spesielt viktige er de som henger bak kakebordet, der hvor også banneret skal henge. Dette er nemlig selve scenen for bildetagning som senere vil havne i skrytealbumet.

7: Festen er i gang, det skal danses, spises og feires.

Utover dette er det jo verdt å merke seg at bursdagsbarnet ikke skal åpne presangene i selve bursdagen. Disse skal bare overleveres, legges i en stor pose, og bæres bort. Om frustrasjonen er sterkt tilstede for barnet der og da, er det jo hvertfall stor glede når det endelig kommer hjem og kan åpne opp og se på dagens nye leker.

Oliver virket svært fornøyd etter feiringen, vi foreldre var vel kanskje heller en smule matte og slitne etter mye mas og kjas. Vi kunne nok kanskje heller foretrekke å gjøre det slik vi gjorde det i Norge hvor vi inviterte vennene ut i skogen og grillet pølser på bålet. Men det forplikter jo å ta barna med til en annen kultur, så får vi se hvor langt vi må gå på senere bursdager når vi kommer tilbake til Norge for å opprettholde det vi har satt i gang.

Etter en slik dag puster vi foreldre ut når barna er havnet i seng. Vi konkluderer evalueringsrunden med at: han virket fornøyd. Videre stopper vi opp med at det jammen er rart å bo her i Ecuador. I hverdagen jobber for å gi mennesker som lever i fattigdom en mulighet til å reise seg opp. Vi kjenner, ser og hører om så mange som sliter seg gjennom hverdagen med sterke ønsker om at barna skal få et bedre liv. I neste øyeblikk feirer vi bursdag for vår egen sønn, og føler nok på det å komme til kort med tanke på den standarden våre velstående ecuatorianske venner legger opp til. Forskjellen mellom rik og fattig er stor her.

Det ble bursdagssang og gaver i dag morges.
Bestemor fikk besøke bursdagsbarnet i klassen hans
Blås!
pappa, Viktor, Oliver og bestemor!
To kjekke brødre! Den ene mer høytidelig enn den andre!



mandag 27. september 2010

Bursdagsforberedelse og bestemors ankomst!


Endelig er bestemor på ecuatoriansk jord!
Yes! Nå har bestemor kommet til Ecuador! Det var liv i heimen i dag tidlig klokka halv seks, da var gutta klare for å hente bestemor på flyplassen.

For at ikke bestemor skulle sovne for tidlig måtte vi ta henne med ut på tur med en gang etter vi hadde spist frokost. Vi hadde en flott tur ned til sentrum av Guayaquil, her har fire stk varme Aandstad en liten drikkepause.

I morgen har Oliver bursdag og det skal feires. Da må hele familien i sving for å forberede festen. Han har invitert alle barna i barnhagen til å feire seg i morgen. Vi har laget både piñata og overraskelse til alle barna som kommer. Her putter Oliver og Viktor i det som skal være i overraskelsene; godteri, kjeks og en liten boks med plastelina.





torsdag 9. september 2010

Oliver sykler uten støttehjul..

Oliver har endelig lært å sykle uten støttehjul, en stoltere fireåring skal man lete lenge etter!! Huset vårt ligger forresten rett til høyre, men utenfor bildet :)




onsdag 25. august 2010

På omvisning med nye volontører



Forrige helg tok jeg mot høstens volontørkull, det er en fin gjeng som har kommet hit for å jobbe i Misjonsalliansens prosjekter fram til jul. Denne uken har vi hatt introuke og jeg har tatt de med rundt i byen samt vist de rundt i sonene der vi jobber. Her er noen bilder fra den dagen vi var ute å besøkte fire av D-miros (Misjonsalliansens mikrokredittinstitusjon) 30 000 lånekunder.
En av konsulentene i D-Miro som tok oss med til de forskjellige lånekundene

Barn som leker i gata
En dame som lager lunsj og selger hver dag utenfor huset sitt, denne dagen satt hun å skrapte kokos ut av en kokosnøtt med et redskap som var laget av en pinne med en bruskork på tuppen. Dagens rett var fisk i kokossaus som er en veldig god Ecuadoriansk rett.
Noen av volontørene!
Disse karene har et kjøleskapsykehus, de reparerer gamle kjøleskap og får de til å bli nesten nye igjen..
Denne familien kjøper levende kyllinger, flår de, røyker de og far sykler langs den mest trafikkerte veien i området natterstid og selger kylling..
Mange hus er fortsatt på påler ute i elven, myndighetene har holdt på i lange tider å fylle ut under husene, så nå er det mange færre som bor slik enn tidligere. Nå bor de fleste med fastland under seg, dog fortsatt i bambus. Her er et område hvor mange av husene har kollapset og rast uti elven. Det er bare et spørsmål om tid før de fleste av de andre pålehusene gjør det også.
Nysgjerrige barn og nysgjerrige volontører snakker sammen...

fredag 13. august 2010

Ecuador i norske nyheter!

Det er ikke hver dag det står noe om Ecuador i norske nyheter... men i dag ble det jammen litt av hvert.

Vi våknet jo til jordskjelv i dag. Les her!

Også kom jo nyheten..som vi dog var klar over ..Klikk her! Og les mer om hva Misjonsalliansen selv skriver ved å trykke her! Det er jo helt topp at Kronprinsparet støtter arbeidet her i Ecuador. Og for alle ansatte her, og de som har vært med å bygge det opp, oppleves det vel som et kvalitetsstempel.

Om du fortsatt ikke har rotet deg bort i alle linkene jeg har lagt inn i dette inlegget så har du mulighet til å lese forfatterens skildring av dagens jordskjelv på http://www.lamitad.no/ Du kommer dit direkte ved å klikke på: Dansende hus og hylende alarmer

torsdag 12. august 2010

Jordskjelv..

Vi stod alle fire på badet i dag tidlig for å gjøre oss klare til dagen. Plutselig begynte hele huset å gynge fram og tilbake som om hele huset lå å svaiet i en hengekøye. Oliver skrek og Viktor løp. Håkon tok en gutt i hver arm, jeg stilte meg i dørkarmen for det er det jeg har innabords at man skal gjøre, men Håkon tok med gutta inntil veggen. Det beste er visst å stå ved siden av kjøleskapet ettersom det er så sterkt. Etterpå ble vi enig om at vi må være mer samstemte på hva vi skal gjøre ved neste jordskjelv. Heldigvis har vi ikke hørt om noen skadde og heller ingenting i huset som ble ødelagt. Men jammen var det en merkelig opplevelse, trodde ikke at murhus kunne kjennes ut som gele. Det målte til 7,2