Litt fra jobben...

Ta en titt på siste inlegg på www.lamitad.no...har skrevet litt der som nok er mer jobbrelatert enn det du finner på disse sidene :) KLIKK HER

Hurra! Vi har fått besøk av mormor og morfar!

Nå hadde vi ventet lenge syntes vi, men endelig kom mormor og morfar på besøk til oss her i Ecuador og vi gleder oss masse til å vise de alt. De hadde med seg mye morsom og godt i kofferten. Så bygging av lego ble hovedaktiviteten i dag, samt en tur i bassenget med mormor. Nå sover barna og besøket, tidsforskjellen ble visst litt hard den første dagen! God natt!

Konferanse

Forrige uke var vi på konferanse i en liten landsby ved kysten. Veldig flott sted. Vi voksne fikk undervisning, delte frustrasjoner og løste de store utviklingsspørsmålene sammen med Gunnar Fagerli fra Institutt for sjelesorg. Barna ble godt passet på av de voluntørene som var med. Men ikke nok med det: Tore Thomassen var med oss og sang og fortalte. Det var en veldig flott uke for oss alle.

På bildet under er Tore, Viktor, Bendik og Oliver ute på gåtur på stranda. Stillehavet bølger i bakgrunnen..

Oliver og Viktor storkoste seg i badeland. Olivers nye triks er å skli på magen ned vannsklia. Viktor er blitt sikrere på hopping fra kanten. Selv om han ikke helt har kontroll på når han har på armringer eller ikke, eller om han har på badetøy...

Fire gode kompiser på stranda! Bendik og Johannes er 8 år og kommer fra Søgne. De kom til Ecuador samtidig med oss og blir her helt til sommeren. Oliver og Viktor syns det er stor stas å leke med dem.

Irene og Viktor koser seg i hengekøya etter en lang dag...

Viktor fikk norsk godteri :)

Vinterferie

Heisann!

Her har gutta fått vinterferie...og det er vel det vi ville kalt sommerferie i Norge. Altså er vi nå kommet det nærmeste vi kan komme bakvendtland. Gutta er uteksaminert fra skolen og har fri frem til april...

..vi voksne har nok ikke fri. Men heldigvis er det en konferanse vi skal være på denne uka. Dvs at vi skal ha med barna og reise på stranda. Så skal det være litt opplegg for oss voksne, mens barna skal leke og kose seg...

...kan nok tenkes at de blir strandas attraksjon:

Lyskryss..

Jeg kjører på vei til språkinstituttet, i det første lyskrysset sitter en mann med cp å tigger, i følge Nina og Roy har denne mannen vært i dette krysset i kanskje ti år eller til og med lenger, i hvertfall siden forrige gang de bodde her. I neste kryss sitter ei helt svart jente med en nydelig nyfødt baby på fanget, hver dag har hun vært der de siste to ukene, sikkert etter at hun fikk babyen. Jeg har ikke helt forstått hvorfor hun er der, hun gjør ikke noe forsøk på å tigge. I dette krysset går det flere som enten mangler et ben eller en arm, eller begge armene, de går midt i mellom de to filene, hver dag er de der, innimellom bytter de lyskryss. I neste lyskryss sitter det en mann hvor både armer og ben er forkrøplet, han vinker til meg hver dag med det lille han har igjen av armer. Dette er mennesker som på grunn av manglende lemmer eller feil hudfarge har veldig vanskelig for å få seg jobb. De har faktisk ikke så mange alternativer.

Forrige uke var det en ung mann som gikk rundt i lyskrysset og løftet opp t-skjorta si, han hadde en åpning i magen slik at vi kunne se rett inn på tarmene. Han hadde sikkert ikke penger til operasjonen han trengte. Jeg ble helt stiv, visste ikke hva jeg skulle gjøre før det plutselig ble grønt lys og jeg kjørte avgårde. For en håpløs situasjon, hva skal man gjøre? Man er desperat.

I tillegg til disse er det hopetall av mennesker som selger ting.

Hvis man ønsker det kan man få kjøpt nesten hva som helst i lyskryssene, de selger alt fra vann og brus til hundevalper. Du kan få mobilladere, aviser, planter, hjemmelaget potetgull, oppskåret mango , druer, kokosmelk og vesker. Og du får sesongvarer som paraplyer og flytevester. I femtiden på ettermiddagen selges det varme boller og annet bakverk....i lyskryssene, midt i mellom alle bilene som suser forbi. Dette er mennesker jeg tenker masse på. Jeg må lære meg å takle å møte disse menneskene som ser bedende på meg, de er en del av hverdagen min nå. Jeg som materielt rik og de som materielt fattige. Det gjør vondt i hjertet å se på de, det føles litt bedre når jeg kjøper noe eller gir en liten slant til de som mangler armer og ben. Men for et liv. For en håpløshet for mange.

Riktignok er det en del stjeling og ran i dette landet, men tross alt så er det et fåtall, tenkt på alle de fattige som virkelig gjør en innsats for å kunne tjene litt penger på ærlig vis.... tenkt deg å stå i ett lyskryss hele dagen i steikende solskinn, blant bilførere som ser stygt på deg å bare vil ha deg av veien, å få solgt kanskje en eller to oppskårne mangoer. Noen dager ingenting, andre dager mer. Det må jo være nedverdigende, det må jo være vondt for en familiefar å måtte jobbe sånn. Det er flott med de som ser muligheter i håpløsheten. Jeg blir ydmyk......

Favorittlåt januar!

Her er Oliver, Viktor og pappas favoritt bil sang for tida..... de dagene vi har ultimat flaks kommer den på radioen akkurat i det vi kjører til barnehagen. Da blir det høy musikk og show i bilen :)

For dere som liker musikk er det bare å skru opp lyden og slå ut håret :)

Chao Angela og Benjamin!

De siste to ukene har vi vært så heldige å hatt besøk fra Norge. Plutselig var det en familie, med en guttt på 1 1/2 år og ei jente på 4 år her. Og attpåtil snakket de norsk...de har vært to fine uker..spesielt for Oliver og Angela som har lekt, og lekt, og lekt, og krangla, og lekt...men i dag har de reist til Norge igjen :( Vi er ganske sikre på at det var flyet deres vi hørte over takene her i dag tidlig...