torsdag 17. september 2009

Bursdag a la latino...

I går var det bursdag i barnehagen og det var en stor opplevelse for oss! Snakk om gjennomført tema i bursdagen. Temaet var "high five" som visstnok er en popgruppe her. Kaka var dekorert med denne gruppens logo, pinataen var dekorert, det var servietter, asjetter og diverse annet tilbehør med denne logoen.... Her er det visst nødvendig med masse lyd når det holdes fiesta. De rigget opp høytaleranlegg selv om det slett ikke er nødvendig for det i denne lille barnehagen, men det hører visst med!
Sergio heter gutten som hadde bursdag, her blåser han ut lys!




Pinataen! Alle barna i barnehagen slo på denne etter tur og til slutt falt det ut ett lass med godteri og små leker....
Oliver sitter klar for å ta imot godene fra oven når det kommer ut av pinataen.
Kaken ser i hvertfall veldig god ut :)


Da vi skulle gå fra barnehagen denne dagen ble det delt ut en pose til hvert barn med enda mer godteri og småleker fra foreldrene til han som hadde bursdag, de er glad i søtsaker her....!

Hittill har vi brukt det meste av tiden vår til å bli litt kjent i byen her, både Håkon og Irene har lært å kjøre bil og vi kan de viktigste veiene, blant annet til sykehuset og kjøpesenteret :) Man har ikke så stor respekt for trafikkregler her, allikevel fungerer trafikkulturen utrolig bra. Man skviser inn bilen sin der det er plass, det går gjerne tre biler på to filer..... Det er utrolig hvor fort man blir vant til å kjøre her, trodde aldri jeg skulle finne fram, men nå etter en uke går det faktisk ganske så bra.

Vi har også konsentrert oss om å bli kjent i barnehagen, vi synes det er viktig at gutta blir trygge der så de kan være alene der, de har allrede vært der litt alene og det har gått bra. Når de er blitt helt trygge i barnehagen skal vi voksne begynne på språkstudier og få omvisning i prosjektene..... det blir spennende å bli kjent med alt arbeidet her!

1 kommentar:

  1. Det er så moro å gå inn her og lese om hverdagen deres. Fantastisk at dere har begynt å kjøre allerede, det ser jeg på som en enorm utfordring. Litt sånn "nå-lukker-jeg-øynene-og-håper-det-går-bra" følelse. ;0)

    SvarSlett