torsdag 2. august 2012

Tilbake fra ferie i Norge

Når jeg nå skulle logge inn for å skrive nytt blogginnlegg hadde jeg glemt passordet, det sier sitt. Heldigvis kom det tilbake bare jeg fikk tenkt med litt godt om. Og nå er jeg her klar for et nytt innlegg. Et nytt innblikk i vår hverdag. 
Jeg må starte med å fortelle at jeg av visse medlemmer av bydelen Puerto Azul har jeg fått en heller uhyggelig velkomst tilbake etter ferie, se bare her:
Det var rett og slett en liten papegøye, som satt på strømledningen jeg akkurat da gikk under, som bæsja på meg.... toppen av frekkhet!


Men først noen bilder fra ferien i Norge:
17.mai var en kald affære, men veldig hyggelig. Her står gutta sammen med morfar og venter på toget, det er siste året mormor går i barnetoget med klassen sin, for nå er hun blitt pensjonist!

Mor og datter festfine.

Snart kommer russetoget. Her sammen med fettere Lukas og Linus og kamerater David og Filip.

Elise en varm sommerdag med onkel Gunnar.

Her viser Oliver fram snø på Haukelifjell. Oliver husker snøen fra vi bodde i Norge, men det gjør ikke Viktor, han syntes det var for kaldt og ville fortest mulig i bilen igjen. 

Men et bilde fikk vi lurt ham med på!

Vi var på besøk på hytta til Magne, Anette, Filip og David en ukes tid. Da ble det en del fisking. Vi satte ut garn og da fikk vi denne kjempekrabba! 

Og Viktor fikk fisk.

Gutta på tur!

Jentene på tur!

Far og sønn Fosser.

Gode kompiser. Det var ikke så lett å snakke spansk med disse gutta lenger, etter åtte måneder i Norge snakker de flytende norsk og ikke et eneste spansk ord er igjen! 

Vi fant en lun og fin øy, her ble vi og badet og koste oss hele dagen.

Hopp!




Viktor hos tannlegen for første gang. Null hull!

Jeg vet jammen ikke hvem som koser seg mest.

Kusine Leah og Elise. 

Sommeridyll!! (for bønder og de som skulle ønske de var det)


Og så var det å reise tilbake til Ecuador igjen for vårt fjerde og siste år. 
Dette siste året skal Håkon jobbe i banken D-Miro som låner ut microlån til de fattige i og rundt byen vi bor i. De har nå rundt 40 000 kunder og det stiger stadig. Det vil si at det er utrolig mange mennesker som får muligheter til å få seg et bedre liv. Jeg skal jobbe 50% en stund til, fortsette med volontørarbeidet og trives med det.  Jeg får en ny gruppe med volontører i august. 


Barna har blitt ganske vante til å farte nå, å kjøre fly med gutta er jo en drøm og det ser ut som at Elise liker det ganske godt hun også, hun har det riktig så fint i kurven hengende på veggen.
 Og så sove litt:
 Det var deilig å komme tilbake og ta seg en dukkert i bassengen på skolen til gutta. Nå som det er ferie kan vi bruke bassenget der så mye vi vil.
 For et par uker siden hadde vi babyshower for Ingunn;  damer, gaver, skravel, kaker og stas. 
De har nå fått en liten gutt som heter Ludvig, som selvfølgelig er helt nydelig! 
Vi fikk lov til å komme på sykehuset å se på ham, og til og med holde ham.


Mens mamman og pappan var på sykehuset var denne lille  Sofiesnuppa hos oss littegrann.

 Det er grillsesong her i Ecuador også nå, så de siste helgene har vi grillet en god del her hjemme. Da koser vi oss, og det herlige her er at denne nydelige biffen koster en brøkdel av det den gjør i Norge. Så kom å smak!!

 Oliver har mistet enda en tann (nr 3) og tannfeen kom å la igjen hele fem dollar, det er ikke dumt for en gutt på snart syv år som er opptatt av å tjene penger!
 Vi har heldigvis hatt veldig god vanningshjelp i hagen vår mens vi har vært borte, her blomstrer det som bare det. Her er en titt inn i blomsterfloraen vi omgir oss med:






blomsten Viola!

Den fineste buketten synes nå vi!

onsdag 25. april 2012

Hverdagen

Det kan være det er noen av våre lesere som synes det går lenger tid mellom hver gang vi blogger nå etter tre år enn det gjorde det første året. Det har dere nok rett i. Jeg har fundert litt over dette og kommet fram til at det er fordi vi nå lever vår hverdag ganske likt slik som vi levde hverdagen i Norge. Mye av det som vi før opplevde var verdt å skrive hjem om er nå blitt hverdagslige. Vi lever i denne kulturen, og selv om vi ikke har adoptert kulturen fullt og helt så har vi lært oss å leve med den. Det gjenstår å se etter fire år om vi fortsatt er like norske eller om vi har blitt litt søramerikanske.
  I tillegg til dette må vi også innrømme at det er mer hektisk å ha tre barn enn to. Når vi først snakker om sola så har vår lille ecuatoriana rukket å bli 6 måneder og hun er verdens herligste. 

Alle ecuatorianere må ha cedula, det er et identifikasjonskort som må vises fram både titt og ofte. Her er Elise sin cedula..

Elise sitt ecuatorianske pass.


På helgetur til kysten for å bade. Etter tre år i tropisk klima får man noen fisker av noen barn, det er ihvertfall helt sikkert!

Den ene mer røver enn den andre, og den tredje mer enn de to første kan det se ut til....hva vil fremtiden bringe oss mon tro?

Her gir Oliver Elise grøt for første gang mens Viktor følger spent med.

Oliver får stadig utmerkelser på skolen, han går jo tross alt på en amerikansk skole. Her har han fått diplom fordi han er et forbilde i INTEGRITET! Den er mamma og pappa stolt av!

Rut kom på ferie for å få litt etterlengtet tid sammen med sin mann, da var vi så heldige å få litt tid sammen med dem vi også.

lørdag 21. april 2012

Jada, vi jobber også :)

På denne bloggen skriver vi jo mest for at dere hjemme som er spesielt interresert i vår familie..... men ta gjerne en titt på det vi skriver på www.lamitad.no  og Misjonsalliansen sin blogg om Ecuador. Klikk her.

søndag 18. mars 2012

pedikyr eller pediturtur?

Da bestemor var her skulle vi to damene komme oss en tur ut for å pleie våre hender og føtter, vi fikk pedikyr og manikyr. Det er jo en følelse av velvære og  luksus. Men hun som behandlet mine tær tok i litt for godt og jeg kjente at dette ble litt for mye av det gode, men jeg tenkte at hun nok visste hva hun gjorde... Men nå tre uker etter ser tåa mi slik ut. De siste par dagene har jeg hatt store smerter og det kommer mye puss.. Jeg har tenkt at det skulle gå over av seg selv bare jeg fikk renset det innimellom. Men i dag så jeg at det var blitt mer rødt og hovent. 
Vi er medlemmer av noe som heter "Alerta Medica" Det er leger på hjul som kommer hjem til deg når det trengs. Jeg ringte dem og de kom med en gang. Legen brukte en tang og brettet ut neglen og klippet opp, puss og blod sprutet og det var VELDIG vondt, men det lettet  på trykket også.

Men nå er alt så mye bedre, jeg skal ta smertestillende og antibiotika en stund framover så får vi håpe at det ikke utvikler seg til noe verre.. Som hun sa doktoren: "Her i varmen er det viktig å ta slike ting på alvor...her liker bakteriene seg godt!"

lørdag 17. mars 2012

Babysang i Ecuador

Nå har både Siv Anett, Aslaug Irene og jeg fått våre babyer. Og det er tre uker mellom ankomsten av hver baby. Nydelig velskapte babyer.  Siv Anett kom med forslaget om at vi kunne jo ha babysang sammen og det syntes vi alle var en god idé! Så da treffes vi stort sett hver torsdag, har babysang og lunsj sammen etterpå.  


Sander Mateo og Elise.

Aslaug Irene med Karoline og Siv Anett med Sander Mateo. Og Elise på teppet.

Babysang er gøy!