Regntid, høy luftfuktighet og ekstrem varme

Man skal ikke klage over varmen, men noen ganger er det høyst nødvendig for å overleve. Regntiden her i Guayaquil strekker seg fra januar til april. I år har det vært perioder hvor det har regnet en uke i strekk med få opphold. Når det er opphold er det sterk sol og all fuktigheten som ikke har sunket ned i jorda fordamper og gjør at det blir fuktig i tillegg til sterk sol og varme..  I Norge er jeg en "soltilbeder" og elsker det når den deilige vårsola igjen varmer kroppen på våren. Her har jeg tilgang på sol stort sett hele tiden og jeg oppholder meg helst i skyggen. Ikke misforstå meg, det er fantastisk å slippe å fryse, jeg kan ikke huske sist jeg frøs på beina, og jeg går stort sett barbent eller i sandaler, men som norsk nordmann er jeg takknemlig for at vi har aircondition i huset vårt så vi kan gå inn i "kulda"( 23-24 grader) og slappe av litt innimellom. Dette bildet er tatt i bilen. Når det skal lempes tre unger inn i en så varm bil og det ikke alltid går kranglefritt, hender det at mor blir litt utålmodig. 

En veldig positiv ting med regntiden er at det alltid er herlig å være på stranden, da er det ekstra deilig og varmt i vannet. Bestemor kom til oss på vinterferie og da reiste vi en tur til stranden. 

Deilig med is!

Bestemor og Elise under teltet.

Nye volontører på plass!

Nå har det kommet en gjeng med åtte flotte nye volontører som skal gjøre en innsats her hos Misjonsalliansen noen måneder framover. Det har vært en glede å treffe dem og vi ser fram mot å bli enda bedre kjent med dem. Spesielt Oliver og Viktor er trollbundet av de kule volontørene.




Les hva Bjørnar skriver om volontørene her:  http://www.lamitad.no/innlegg/article/84790 

Her er nesten hele gjengen på tur i iguanparken (mangler Kristin  og May-Helen som kom etter at dette ble tatt) Som dere ser er dem fortsatt skremmende bleke, men det har kommet seg betraktelig.

Da vi var på konferansen i Olon var volontørene med å passet på barna våre. De gjorde en fantastisk jobb og  vi er utrolig takknemlig. Uten dem hadde ikke konferansen vært mulig. Her synger barna sammen med Viggo og volontørene Kristian ( hjortito) og Tobias er med å viser bevegelsene. Hjortito er Oliver og spesielt Viktor sin helt, han var nemlig ansvarlig for våre gutter.  

Middag hos Aandstad

Viktors første skoledag

Viktor er klar for å gå til skolen klokken syv om morgene torsdag 2.februar 2012!

 Ny sekk er innkjøpt for anledningen...

Viktor er spent og gleder seg.

Brødrene brothers med nye skolesekker begge to! Oliver har på seg grå t-skjorte for det er nemlig gym t-skjorta. Viktor har på seg den "vanlige uniformen. 

Elise Violas dåp

Hele forrige uke hadde vi søramerikakonferanse her i Ecuador der våre kolleger i Bolivia deltok, vi var i en liten by som heter Olon som ligger på kysten. Vi var så utrolig heldige at vi hadde Anne og Per-Arne Dahl som underviste oss voksne og Katharina og Viggo Klausen som hadde et supert opplegg for barna våre! I tillegg var Tone Lindheim sammen med oss, hun er utenlandsjef på kontoret i Oslo. Tidenes beste konferanse! Det som for oss gjorde denne samlingen ekstra fin var at Elise ble døpt i gudstjenesten vi hadde på søndagen. 

De to dåpsbarna med hele familieklubben i følget ( familieklubben er en klubb vi har annenhver tirsdag ettermiddag, da samles vi og har "søndagsskole" og spiser kveldsmat)

Familieklubben sang "Når det stormer" for alle sammen.

Her døpes Elise av Per-Arne Dahl.

Og her er ho!

Sander Mateo, Siv Anett og Kjetils andre sønn ble også døpt. 

Mor og datter

Viggo og barna hadde øvd inn noen sanger.

Søsken, foreldre og faddere! Vi var så heldige at Ingunn og Bjørnar Valbø ville stille som faddere for Elise. I Norge har også tante Elsa Marit og onkel Morten sagt ja til å være faddere! Takk!

Inger Lise og Ingunn med hvert sitt fadderbarn! Godt fadderne er fornøyde i hvertfall

Elisemor

Vi var så heldige å ha familien Steine på overnatting en natt etter samlingen,  skikkelig koselig var det! Full fart med lek for ungene,  kaffe og prat for de voksne...

Aandstad zologico

Dette er vår siste anskaffelse; Josefine heter jeg, vil du leke med meg?

Håkon har bygd kaninhus, han måtte ha er gressklipper mente han, og kaninen fungerer fint som gressklipper.

Skilpaddene koser seg inni her, de ligger å koser seg i bassenget sitt.

Pip og pop skravler dagen lang!

Fra tid til annen har vi iguaner i hagen, i går hørte Viktor bråk og skriking, og etterpå lå det en iguanhale igjen, det hadde tydeligvis vært en slosskampmellom to iguaner..

God jul ( altfor sent) og godt nytt år ( ikke så altfor sent)

 TIl jul i år fikk vi besøk av mormor og morfar, det var veldig koselig, de kom den 22. desember, egentlig var de gave godt nok, men det var ikke fritt for at vi var glade for at baggasjen også kom fram på morgenen på julaften. Vi feiret julaften og nyttårsaften hjemme i huset vårt, det var veldig koselig! I romjulen tok vi turen til hovedstaden Quito, det ligger litt opp i fjellene og det var godt for alle å komme seg litt bort fra heten. Og det var fantastisk å se denne flotte byen! Vi hadde også en liten badetur til stranda, til en liten lansdsby som heter San Clemente og til et nydelig hotell som heter Palmazul

Her balanserer vi mellom nord og sør, på ecuatorlinjen!

"He´s got the whole world in his hand" Håkon står midt på ecuator og holder verden i hendene...

På bilturer er det godt med en storebror som underholder.

Gutta boys!

Quito by! Vi tok taubanen teleferico opp til 4200 meter og fikk en fantastisk utsikt utover Quito, det er er bare litt av byen vi ser her. Vi var utrolig heldig med været denne dagen.

Indianerjenter på bytur.

Tore Boyes mareritt, jammen godt vi har aircondition her i landet!

tre generasjoner damer, kan se ut som om hun i midten blir litt "skviset"

tjoho

gammel kjærlighet ruster ikke!

kveldstur på stranden

størstebror og lillesøster

Ceibostre som det er mange av mot kysten. Nå har det begynt å regne her og da kommer det slike lysgrønne blader,  store deler av året er treet uten blader, kun med den grønne stammen. Da er det litt "trolskt"

Avslapning på stranda.

Utrolig at det går bra. Slike fullastede biler er det mange av, og slik kjører de i mil etter mil. Disse fikk ikke døra på passasjersiden igjen så fyren måtte sitte å holde den fast... det er jo litt fasinerende...

Vi var innom en by som heter Montecristi på vei hjem fra San Clemente, i Montecristi  er de kjent for å lage fine kurvmøbler. Han her planlegger vi å kjøpe møbler av, vi var innom verkstedet og så hvordan han  lager kurvmøblene, og det er utrolig flotte møbler!

Lek i bassenget

Oliver er stolt av lillesøstera si, og så er hun jo så søt i badedrakt!

Julemiddagen, ribbe, eller det var vel heller griseskulderen, men det var det eneste kjøttet vi kunne få på grisen med svor. Det smakte fortreffelig. Hjemmelaget surkål, småpoteter og riskrem til dessert. Veldig godt!

Julegudstjeneste på Casa Alianza, her har barna hatt et lite julespill. Etter gudstjenesten gikk vi rundt juletreet og spiste grøt sammen alle vi norske som er her, pluss de som var på besøk. Kjempekoselig!

God jul til bestemor i Norge over skype! Hva skulle vi gjort uten skype?

pynten på julebordet, snøkrystaller jeg har laget av melis og sukker, det nærmeste vi kommer ekte snøkrystaller her.

Viktor var så spent på å åpne gavene at han til slutt sovnet med en under armen. 

Denne er faktisk laget av pappmasje. På nyttårsaften var det hundrevis av disse ute i parken som ventet på å bli brent opp. Tradisjonen sier at man skal ha slike, fylle de med sprengstoff og brenne  de opp klokka 24 som et symbol på at man glemmer det gamle året og ser mot det nye året. De finnes i alle former og fasonger, den største her i byen var 14 meter høy, da var brannvesenet tilstede da den ble påtent. I området der vi bor satte de alle sammen (flere hundre) og tente på. Det var helt vilt. Når slike er fylt med kinaputter og annet sprengstoff blir det voldsomt med lyd og ikke helt ufarlig! Vi gjemte oss bak en bil.