Her i Ecuador er det tida for skolestart.....hvertfall for de som er så heldige at de får skoleplass. Bildet over er fra en av Misjonsalliansens samarbeidsskoler. Rektoren melder at de har tatt inn 600 elever. Klasserommene av bambus har ikke plass til flere. Om du ser nøye på pultene kan du se at de nærmeste står vendt motsatt vei av de som er lengst fra. Det er fordi de har lagd to "klasserom" i samme rom. En klasse vil på bildet ha undervisning mot høyre, mens den andre klassen har undervisning mot venstre. Alle kvadratmeter er utnyttet. I mange av klasserommene må man også legge opp til ståplasser for elevene. Og du lurer kanskje på hvor mange lærere som skal ha disse 600 elevene. 14 stk! Eller det vil si... planen er 14, men 4 av lærerne jobber foreløbig gratis i og med kontrakten deres med myndighetene ikke er i orden..
mandag 12. april 2010
Skoleplass?
Her i Ecuador er det tida for skolestart.....hvertfall for de som er så heldige at de får skoleplass. Bildet over er fra en av Misjonsalliansens samarbeidsskoler. Rektoren melder at de har tatt inn 600 elever. Klasserommene av bambus har ikke plass til flere. Om du ser nøye på pultene kan du se at de nærmeste står vendt motsatt vei av de som er lengst fra. Det er fordi de har lagd to "klasserom" i samme rom. En klasse vil på bildet ha undervisning mot høyre, mens den andre klassen har undervisning mot venstre. Alle kvadratmeter er utnyttet. I mange av klasserommene må man også legge opp til ståplasser for elevene. Og du lurer kanskje på hvor mange lærere som skal ha disse 600 elevene. 14 stk! Eller det vil si... planen er 14, men 4 av lærerne jobber foreløbig gratis i og med kontrakten deres med myndighetene ikke er i orden..
onsdag 24. mars 2010
Mine dager som student er talte
Et halvt år med språkstudier er over og det har vært en fornøyelse å være student igjen, men det skal også bli godt å komme igang å få gjort noe nytte for meg her. Jeg er her jo tross alt ikke for å studere, men for å være med å jobbe i den store gode familien ”Mision Alianza de Noruega en Ecuador”. Og jeg er så heldig å skal jobbe med det aller beste, nemlig voluntørene fra Norge.
Vårens voluntørkull, en flott gjeng!
Jeg skal snart ta over som voluntøransvarlig for en herlig gjeng med kvalitetsungdom. Jeg skal være med å følge de opp i arbeidet de driver som engelsklærere på skolene i sonene vi jobber, som fotballtrenere (der kan jeg bidra mye vet jeg) og som hjelpelærere på sentrene for funksjonshemmede barn. Nå må jeg for alvor begynne å snakke spansk, hjelpe meg, jeg har jo langt ifra lært nok, jeg tror jeg kunne gått på skole i minst to år til. Men det er vel som de sier at det er det å leve livet som er den beste læren, og det gjelder vel også språk. Så jeg får vel hive meg utpå, å satse på at jeg ikke sier noe altfor fornærmende. Men jeg skal si dere en ting, det kommer til å ta litt tid før jeg får dreisen på hva som er forskjellen på preterito indefinido og preterito imperfecto. ”Jammen, det er jo så lett når man kan det” sier læreren min. Hvis man kan det ja! Det er akkurat som når hun sier: ”Det heter jo ikke la problema, det høres jo mye bedre ut med el problema” Hm.... for de som kan det kanskje... Jeg skal love dere at jeg skal aldri mer smile bak ryggen til en fremmedspråklig i Norge som sier ”et bil” Selv om vi alle kan være enig i at det høres litt rart ut, det høres jo mye bedre ut med ”en bil”
Jeg er imponert over hvor lite ecuatorianere faktisk ler av meg når jeg stotrer i vei på en mer eller mindre forståelig spansk, det er akkurat som om de forstår hva jeg tenker mange ganger, jeg fatter ikke hvordan de klarer å fatte poenget mitt, kan det være den ivrige gestikuleringen kanskje?
Min supre lærer!
Noen utfordringer må vi ha i livet ikke sant?
Så folkens, nå hives jeg snart ut på dypt vann, får håpe jeg ikke drukner.....



